Lucinda Williams på rocker'n

Når du får slag i en alder av 70 er det kanskje fort gjort å gi opp? Lucinda Williams kom seg heldigvis fort på beina igjen.


Før hun ble sjuk spilte hun inn en rekke cover-album, som i det minste viser oss hva slags musikk hun personlig elsker. Her kom ingen direkte overraskelser, og jeg satt utrolig mye mer pris på albumene hun ga ut med saksofonisten Charles Lloyd – «Vanished Gardes» (2020) og «Tone Poem» (2021).

«Good Souls Better Angels» (2020) var også strålende, om enn i en ganske annen sjanger - et album som vel må ha blitt spilt inn umiddelbart før hun ble ramma av slag.

Nå er det streit rock som står på programmet. Åpningslåta er i så måte illustrerende. «Let’s Get The Band Together» er helt streit 12-takter blues; så tradisjonell at det er på kanten å kalle det en «ny» komposisjon. Teksten er best – det er mange som kjenner seg igjen i kampen for å holde et band sammen.

Ved siden av Angel Olsen, bidrar Bruce Springsteen og Patti Scialfa i koret. Helt naturlig, egentlig – gitt låtmaterialet. «Rock N Roll Heart» er som skrevet for Bruce Springsteen & The E Street Band. Ja, det vil faktisk forundre meg om ikke Springsteen en gang innlemmer den i sitt live-sett.

Lyrikken er av det hverdagslige slaget. Lucinda Williams stikker ned på hjørnet for å kjøpe sprit; hun spaserer noen kvartaler for å finne en jukeboks der hun kan hygge seg med Pasty Cline og Muddy Waters; hun stopper midt på brua for å kikke på stjernene.

«Hum’s Liquor» er tilegna Bob Stinson (The Replacements), mens Tom Petty får in sang i «Stolen Moments».

Produsent og ektemake Tom Overby har co-skrevet alle låtene, og bandet er selvfølgelig av det mest solide slaget. Veteranen Doug Pettibone (Keith Richards, Norah Jones, Sting, Mark Knopfler) på gitar, Steve Ferrone (The Heartbrakers) på trommer, Reese Wynans (Stevie Ray Vaughan) på keyboards.

Et hyggelig, streit rock ‘n’ roll-album, der hensikten på ingen måte har vært å finne på noe revolusjonerende. Plata avsluttes med den aldeles nydelige balladen «Never Gonna Fade Away».

(PS. Vi er vanligvis forsiktige med å anmelde album våre lesere flest ikke får tak i; vi vil jo at dere skal kunne kikke oss i korta. Dette albumet fins bare i små bruddstykker på Spotify og Tidal, men ligger ute i sin helhet på Youtube. Og du får kjøpt det i fysisk format i platebutikken din!)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.