Magiskt, oändligt, Thåström

«Somliga av oss» er et av de sterkeste albumene Thåström begått på lang tid. Det er solid og gjennomført fra første tone. Et album som tåler å spilles igjen og igjen. Thåström lager musikk som bare han kan, han har sitt eget uttrykk, et utrykk som fester seg og nekter å slippe taket.


På sitt 11. soloalbum er han fortsatt sulten på å gi lytterne noe nytt å fordype seg i. Nye betraktninger av verden rundt oss. Der han tidligere presenterte til tider dystre og mørke historier, har han nå hevet blikket. De mørkeste tankene er borte. Det triste er lagt bort. Nå ønsker han å gi oss noe som er vakkert. Noe vi, ifølge han selv, trenger nå - slik verden er i disse dager.

«Somliga av oss» følger opp det meget flotte «Dom som skiner» fra 2021. Der beveget han seg mot et mer rufsete, elektronisk lydbilde. Men nå har han snudd igjen. Vi får mørke saksofon-toner og strykerarrangementer som gjør lydbildet til et magisk teppe som Thåströms vokal kan flyte av gårde på.

Albumet åpner i kjent Thåström-stil. «Magiskt oändligt» kommer mot deg med rolig instrumentering, forsiktige slag på trommene og klimpring på gitarene før det lagvis bygger seg opp. Og selvsagt med vokalen langt der fremme.

Med «Norrut/Söderut» oppsummerer han en reise gjennom livet, her sparker det godt i fra. Gitarene freser, og trommene marsjerer.

«Majestätiskt» byr på sløye, mørke saksofon-toner, klimpring flygel og neddempet cello som tonefølge til Pimmes vokal. (Thåström ser ut til å elske alle former for treblås - fra klarinett til barytonsax. -Red) Stemningen minner mest om en røykfull jazzklubb, langt ut på natten.

I grunn føles det som om mange av sporene foregår etter mørkets frembrudd. Det er noe med stemningen i lydbildet Thåström og Niklas Hellberg har klart å frembringe som gjør at man føler at alt skjer etter mørkets frembrudd. Orkestreringen på låtene er med på å forsterke dette inntrykket til fulle.

Første smakebit fra albumet var «Solen i den vänstra». Kirkeklokkene klinger, og pianoet tar det fremover i et bedagelig tempo. Vokalen smelter sammen med piano, rolige trommer og strykere i en herlig harmoni. Det tar aldri av, det er akkurat så nedpå at man bare lar det synke inn og nyte til fulle.

Thåström har gjennom mer enn 40 år levert låter som på en eller annen måte treffer deg rett i sjelen. Likevel klarer han med avslutningssporet, «Det årets kallaste kväll» å begå en av sine kanskje aller beste låter. Det er så vidt det beveger seg, man er nesten redd for at noe skal briste ett eller annet sted. Men hans sjelfulle vokal får nakkehårene til å reise seg. Det forsterkes med mørke, sløve lydkulisser. Det låter akkurat slik det skal gjøre fra Thåström, sårt og stemningsfullt.

Nok en gang klarer Thåström å overbevise og gi oss et album som oser av kvalitet. Han fortsetter å levere på absolutt øverste hylle, det er ikke mye som kan overgå det han leverer på «Somliga av oss». Her er det bare en ting å gjøre – spille albumet en gang til.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Overveldende Thåström

(18.03.25) Et voldsomt massivt trøkk og enorm vitalitet preget den to timer lange konserten med den svenske rockelegenden Thåström i Oslo Spektrum. Nært, inderlig og aldeles strålende. Nakkehårene reiste seg titt og ofte. Vi ville bare være i rocken. Artisten synger med hjertet, og bandet er medrivende. Nerven i fremføringene er elektrisk.


Første singel fra ny Thåström plate

(06.09.24) Thåström har endelig gitt lyd fra deg igjen. 3 år etter det fantastiske «Dom Som Skiner» er første smakebit fra det kommende albumet «Somliga Av Oss».


Thåström - neddempet og sløy

(12.11.21) Joakim Thåström er klar med oppfølgeren til den mektige «Centralmassivet» fra 2017. Denne gangen har han gått i studio med Niklas Hellberg og Sanken Sandquist. Sammen har de skrudd seg frem til et album av ypperste klasse. «Dom som skiner» leverer på øverste hylle.


Er det mulig å matche Thåström?

(19.05.20) Joachim Thåström har gjennom mer enn 40 år levert musikk som treffer deg rett i sjelen. Thåström på plate er konge, og Thåström på en scene er enormt. Her får man begge deler i form av et livealbum fra en av Sveriges største musikalske helter - fra den spede begynnelsen med Ebba Grön til Imperiet via Peace, Love and Pitbulls til sin nåværende solokarriere.


Massiv gromlyd, signert Joachim Thåström

(09.10.17) Det beste Thåström har prestert på denne sida av Imperiet? Helt opplagt.


Thåström: Beväpna Dig Med Vingar

(20.02.12) 1. Ulf Lundell. 2. Joachim Thåström. Mange vil rangere skandinavisk rock sånn, eventuelt i omvendt rekkefølge.


Øya 2009: Herlig nostalgisk galskap

(15.08.09) (Oslo/PULS): Oslo Live sto for sommerens snedigste booking da de hyret inn Echo & The Bunnymen til festivalen. Men det var før Øya booket Madness.


Thåström: Kärlek är för dom

(04.05.09) Eksistensiell og søkende viserock fra han som hylte høyest i Ebba Grön. Joakim Thåström imponerer med nok en helstøpt utgivelse.


Fläskkvartetten: Voices Of Eden

(26.03.07) De har konkurranse av Thomas Dybdahl og hans orkester, men jeg fastslår likevel som et objektivt faktum at Fläskkvartetten er Skandinavias lekreste band. I mine ører fins ikke bedre alternativ-pop.


Roskilde 2006: lørdag

(06.07.06)


Thåström: Mannen Som Blev En Gris

(30.04.02) Han er ca. 10 år yngre. Likevel er han et åpenbart musikalsk forbilde for sin enda mer kjente kollega Ulf Lundell. Når Lundell er skikkelig på rocker'n, da låter han like frenetisk rocka som Thåström gjør. Og ja, etter noen år med tung techno (Peace, Love & Pitbulls) vendte Thåström i 1999 tilbake til rocken. Der befinner han seg fortsatt. Fra sitt nygamle ståsted blåser han alt som er av nymotens pønkrockere i fillebiter.


Thåström ser slutten

(05.06.00) - Jeg gjør én, toppen to rockeskiver til. Etterpå blir det country, sier Joakim Thåström, tidligere front'er i Ebba Grön og Imperiet, nå tildags soloartist. Sveriges største rock-ikon på denne sida av punken er blitt 42 år og begynner å kjenne alderen tynge.


Ebba Grön i kringkastings-jubileum

(03.05.00) I slutten av måneden slippes en ny versjon av Ebba Gröns "Det Måste Vara Radion" fra deres debutalbum "We're Only In It For The Drugs" fra '79. Anledningen er Sveriges Radios 75-års-jubileum.


Thåström & Bob Hund med antinazi-skive

(08.02.00) Thåström, Bob Hund og den plateaktuelle jentekvartetten Sahara Hotnights har tatt initiativ til en antinazi-skive. Den kommer i april.


Thåström, Wiehe & Keops Pyramid

(01.02.00) Her på PULS/nettpuls.no er vi i den heldige situasjon at vi har våkne lesere. Nå tar Tom Hugo oss i skole. Det handler om Thåstöm og Mikael Wiehe. (Nei da, vi har ikke skifta adresse til Karlavägen, Stockholm – det bare virker sånn innimellom.) Her er mailen fra TH:


Thåström: Det E Ni Som E Dom Konstiga Det E Jag Som Är Normal

(24.01.00) Etter å ha tilbragt store deler av 90-tallet i tungt techno-land vender Thåström tilbake til rocken. Uttrykket ligger nærmere Imperiet enn Ebba Grön – men gitarsoliene gjør muligens dette til Thåströms til nå mest tradisjonelle plate. Ja, jeg tror sannelig Ulf Lundell gjerne skulle lagd en del av disse sangene!


Thåström sier nei til 18 millioner!

(28.12.98) De kalles Sveriges beste rockband gjennom tidende, men Ebba Grön nekter å la seg gjenforenes: Thåström takker nei til 18 millioner for tre konserter!


Teaterkomponisten Thåström

(16.12.98) Etter hva vi veit driver Thåstrøm fortsatt med sin tunge techno. Men nå har han også skrevet musikk til teater.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.