Hjerteslag - historier fra samfunnets utside

De siste årene har det vært mest snakk om stridighetene mellom vokalist Robert Eidevik og de øvrige medlemmene av «gamle» Hjerteslag. Heldigvis har de kommet frem til en løsning og Hjerteslag V2.0 er nå ute med sitt andre album, bandets femte album.


«Betonglandskap» låter umiskjennelig Hjerteslag. Det låter fresht, det låter tight, det låter absolutt slik man kjenner bandet fra sine første utgivelser. Det serveres 10 låter som sitter godt i øret og rockefoten.

De har funnet tilbake til sounden og tekstuniverset som de alltid har levert. Eidevik er en tekstmaker med mange historier fra drabantbyen i Bergen vest. Han har mye på hjertet, mye han vil ha ut. Det synges om hverdagen og det som skjer rundt en.

Albumet kickstarter i et galopperende tempo med «Ond sirkel». Bandet går høyt ut med en av de mest iørefallende og feteste låtene på «Betonglandskap».

De drar det et par hakk ned på «Bipolar», en låt som har et mørkere lydbilde med slepende rytmer. Det er når bandet drar det ned det låter aller best, det er da man får tid til å ta innover seg tekstuniverset bandet leverer.

«Kartong City» er et perfekt bevis på nettopp det. Det låter sårt og nakent der det berettes om en verden som farer forbi utenfor. Her er det tangentene som tar over og roer det helt ned, mens gitarene spiller rolig i bakgrunnen.

Men frykt ikke, «Betonglandskap» er ikke et balladealbum for mørke kvelder med rødvin og levende lys. Når bandet trykker på, som i «Glødende kull» og «Idiot som meg», er det bare å henge på.

De kjører seg opp med mye gitarer som hamrer av gårde med et stødig komp i ryggen. En musikalsk miks som omfavner tekstene til Eidevik. Tekster som tidvis er mørke og dystre, med en ærlig fremtoning.

Med et tekstunivers som handler om å vokse opp mellom betongblokkene i en drabantby i Bergen Vest. Basert på egne opplevelser og erfaringer gir Hjerteslag oss historier som mange kan kjenne seg igjen i. Eidevik ønsker å gi oss historier om det å være annerledes i dagens samfunn, gi oss historier om det å være på utsiden av det etablerte samfunnet.

Hjerteslag V2.0 låter slik Hjerteslag skal låte, slik de alltid har gjort. Det er dette som er Hjerteslag, og det skal låte som det gjør på «Betonglandskap».

Striden om Hjerteslag er over, og vi står igjen med to meget flott konstellasjoner.

Dagens utgave av bandet leverer så det holder, mens restene sto opp fra asken som Kristi Brud og leverte et strålende debutalbum i fjor høst. Utrolig at det kom to såpass gode band ut av striden som pågikk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Hjerteslag: Gjennomgående bra - men mer lyd er ikke alltid til det bedre.

(12.11.22) «Tyvens dagbok» heter verket. Dagboken er Robert Eideviks. Bare for å slå det fast med en gang, platen er personlig (naturligvis), sår, naken og utleverende på alle måter. Et åpenbart og nødvendig oppgjør med tidligere (band)forhold, kjæreste(r) og elsk til hjembyen Bergen.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.