Hear that voice again ...
Du som kjenner Peter Gabriel, vil umiddelbart dra kjensel på strofen hear that voice again. Nå er han er igjen, endelig den gode mannen har så alt for lenge holdt seg unna mikrofonen. Dette er bare uendelig vakkert
Ikke alle får lov til å gå løs på David Bowies Heroes. Den sangen blir faktisk bedre og bedre jo eldre den blir og jeg finner det bortimot umulig å beskrive hvordan Peter Gabriel behandler den. Han har følge av London Scratch Orchestra; et nesten 50 mann- og kvinnesterkt symfoniorkester. Her har ingen snudd på pundet for å få det perfekte resultat.
Jeg iler med en gang til for å fortelle at det kommer mer, forhåpentligvis i nær framtid. Det ligger nemlig i Peter Gabriels kontrakt med alle han gjør coverversjoner av på dette albumet, at de i neste omgang skal gjøre cover av en av hans låter. Og da er vel lov å håpe på at også David Bowie snart lar høre fra seg igjen?
Det fortsetter med ytterligere en av Gabriels jevnaldrende; Paul Simons The Boy in The Bubble. Akustisk flygel og cello Dont cry, baby dont cry. Om ikke opphavsmannen feller en tåre i møte med denne versjonen, må han ha mista hørselen.
Gabriel påstår han har vært inspirert av klassikere som Arvo Pärt, Igor Stravinsky og Steve Reich underveis i dette prosjektet. Ikke bry deg for mye om det, slike tanker kunne nemlig få deg til å tro at dette er vanskelig musikk. Så er ikke tilfelle selv om det skal sies at det ikke fins noe som ligner verken Lamb Lies Down on Broadway, "Sledgehammer" eller Shock the Monkey.
Til gjengjeld finner du brass- og strykerutgaven av Neil Youngs Philadelphia.
Kjøp. Og kjøp aller helst de luxe-utgaven, som inneholder tre remixer og en fantastisk bonus: Peter Gabriel gjør The Kinks Waterloo Sunset.
Peter Gabriel
Scratch My Back
Real World/Virgin/EMI
Del på Facebook | Del på Bluesky