Peter Gabriel: The Court (sgl)

“Den første er alltid gratis”... “ Panopticom" ble sluppet ved forrige fullmåne, "The Court" kom i dag. I motsetning til sist tilbyr ikke Gabriel "lytt før du kjøper" denne gangen (en ny opplevelse med bandcamp) men "Panopticom" var så bra at jeg bare måtte høre denne også ...


Peter Gabriel går enda lenger tilbake i tid med "The Court". Tenk "Peter Gabriel" (1980) aka "Peter Gabriel 3: Melt". Anerkjent som Gabriels gjennombrudd som artist, med låter som "Games Without Frontiers" og "Biko". Mye prog og litt afrikanske rytmer (disse skulle komme enda kraftigere i den fjerde selvtitulerte skiva fra 1982).

David Rhodes på gitar – både i 1980 og i/o. Brian Eno på synth og perkusjon. Manu Katché på trommer. Tony Levin på Chapman Stick i 1980, bass her. Nesten fullt orkester, fra New Blood Orchestra. Det ville ikke forundre meg om Gabriel får inn Robert Fripp og Kate Bush på gjesteopptredener på videre låter. Dette er nesten som en slags adventskalender, siden han slipper ei låt hver fullmåne. Det er bare å glede seg til resten av årets slipp.

Teksten er on point som alltid. Låta er inspirert av NAMATI, for Gabriel har overhodet ikke gått bort fra sitt engasjement for menneskerettigheter. NAMATI jobber for å tilby alle rettshjelp. "And the court will rise while the pillars all fall." Kunsten som følger hver låt er selvfølgelig også utvalgt spesifikt.

Jeg synes "The Court" er en mer interessant låt enn "Panopticom", og det lover bra. Renere rytmer. Mindre ræl. Vel verdt å betale for. Dette er så bra at jeg nesten begynner nedtellinga til neste låt. Og skal ikke en gang vurdere om jeg har lyst til å betale for den!

Bandcamp


Del på Facebook | Del på Bluesky

Peter Gabriel - hear that voice again

(06.12.23) Når Peter Gabriel for første gang på over 20 år gir ut et album med helt nye sanger er det mange som tenker – «hear that voice again». For oss som kjenner ham, er han litt som Roy Orbison, «The Big O» (1936-88). Alt hva Peter Gabriel ga oss, som frontmann i Genesis tidlig på 70-tallet!


The complete Peter Gabriel

(02.06.23) I kveld spiller Peter Gabriel i Bergen. En begivenhet. Om lykken står oss bi, er vi til stede.


Peter Gabriel slipper smakebit fra neste album

(01.02.23) “Du vet at Peter Gabriel har sleppi ny singel? Der han høres ut som seg sjøl igjen”? Jazzkompisen ler av meg som ikke har fått det med meg. Vi er for lengst skjønt enige om at Gabriel var helt klart best i riktig gamle dager, så når han sier det er bra, da.


Peter Gabriel: Live Blood

(06.05.12) … hear that voice again. Praktfullt. I symfonisk drakt.


Peter Gabriel: Scratch My Back

(25.02.10) Du som kjenner Peter Gabriel, vil umiddelbart dra kjensel på strofen ”hear that voice again”. Nå er han her igjen, endelig – den gode mannen har så alt for lenge holdt seg unna mikrofonen. Dette er bare uendelig vakkert!


Hear that voice again ...

(17.02.10) Du som kjenner Peter Gabriel, vil umiddelbart dra kjensel på strofen ”hear that voice again”. Nå er han er igjen, endelig – den gode mannen har så alt for lenge holdt seg unna mikrofonen. Dette er bare uendelig vakkert …


Peter Gabriel på dvd

(01.10.03) Etter utgivelsen av albumet "Up" i fjor vinter, la Peter Gabriel ut på en omfattende verdensturnè med stopp i 32 forskjellige byer. Han tok ikke turen innom Norge, men nå kan fansen iallefall kose seg med en ny dvd fra turnèen.


Ny skive fra Peter Gabriel

(05.05.00) Soundtracket til Peter Gabriels Millenium Dome Show, som kommer i juni blir sanger'n første album med orginalmusikk siden "Us" i '93.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.