Geir Sundstøl har noe stort på gang
Her er det bare å glede seg til volum 2. Og kanskje 3 og 4?
Geir Sundstøl har satt sammen et fantastisk band. Og det fungerer faktisk like godt på plate som i levende live.
Det hviler «det fjerne østen»-toner over noen av komposisjonene – spesielt «Dogg», selv om den inkluderer det urnorske (?) instrumentet munnharpe.
Det første jeg kommer til å tenke på i møte med dette albumet er hvor behagelig det er å lytte til. Verdensmusikk? Jeg har for lengst slutta å benytte uttrykket, men noen ganger – som i dette tilfellet – gir det mening.
Denne plata kunne like gjerne vært spilt inn på Jamaica eller i Burkina Faso som i Norge - uten at det ville vært mulig å identifisere «opphavslandet». Men her er ganske mye inspirasjon fra dub og reggae. Hovedsakelig styrt av det erke-amerikanske (?) instrumentet pedal steel.
Vi snakker i all hovedsak instrumental musikk, med to unntak. Maria Duve briljerer på fransk i «C’est vide en ville» - en slags nord-afrikansk «Je T’aime». Jeg veit ikke hva den handler om, for fransk har jeg virkelig vanskelig for å tyde på plate. Men vakkert er det.
Og hva tror du om Geir Sundstøl ensemble med Jarle Bernhoft som forsanger/resitatør? Vi befinner oss fortsatt i Mali eller i dalstroka innafor.
Nok sagt. Du får musikk i godt og vel halvtimen. Dette albumet må du bare få med deg.
Del på Facebook | Del på Bluesky