Hun har det meste - Rosalia

Latin-Amerikas nye superstjerne gir ut sitt tredje album. Hun har for lengst nådd stjernestatus også i USA, og har gjort Roskilde. Nå jakter hun verdensherredømme.


Rosalia (29) blander de fleste pop-musikalske sjangre, og gjør det med stil og med den største letthet. Flamenco, R&B, (litt) hiphop – og hun viser at hun også kan synge storslagent musikal-inspirert stoff:

Hun gjør dette på eksepsjonelt vis i avsluttende «Sakura», mens hun i tittelkuttet hemningsløst lar seg inspirere av sin ti år yngre kollega Billie Eilish:

Det er ikke noe nytt at latinrytmer slår i internasjonal pop-bissniss. Ritchie Valens ga ut «La Bamba» allerede i 1958. Carlos Santana, Gloria Estefan, Kaoma («Lambada»), Ricky Martin, Jennifer Lopez, Shakira, Enrique Iglesias – for ikke å glemme Los del Rios «Makarena».

Rosalia skiller seg likevel ut, gjennom så gjennomført å mikse genuin latinsk folkemusikk og hypermoderne pop.


Du ikke ha hørt «Motomami» for å være oppdatert når 2022 skal oppsummeres. Men mye tyder på at du vil føle deg litt i bakkant hvis du overser det.
Del på Facebook | Del på Bluesky

Men hvor slitesterk er «Lux»?

(28.12.25) Du finner «Lux» på x antall anmelderes topp-album fra 2025. Det er litt sånn: «Liker du ikke «Lux» så er det noe du ikke skjønner, vennen min.» Men kommer vi til å huske, enn si spille, «Lux» om 10 år, eller til neste år?


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.