Storslått, samisk jul!

Skal du velge deg ett julealbum i år? Se til Sápmi.


Kajsa Balto er født og oppvokst i Oslo, men på farsida har hun røtter i Karasjok. Far Balto har all grunn til å være stolt av sin datter, for hun har lagd et oppsiktsvekkende fint julealbum.

«Sami Christmas – Sámi Juovllat» kommer bare uker etter at Heimen ga ut «Historier – Vi hentes hjem». Noen vil spørre hvorfor de skal settes i bås eller sammenlignes – bare fordi de synger samisk, liksom? Blir ikke det som å sette Taylor Swift og Foo Fighters i samme bås, rett og slett fordi de synger engelsk?

Sånn er det selvfølgelig ikke, av den enkle grunn at samene – de som snakker samisk – er et urfolk. Og urfolk har mye til felles, langt utover språket. Ikke minst i musikken, og framfor alt i de dype røttene i den samiske kulturen. Hør på Mari Boine, Kari Heimen og Kajsa Balto – og videre argumentasjon blir overflødig.

Kajsa Balto har et fast band bestående av Karoline Bjørhei (trommer), Aleksander Sjølie (gitar) og Ragnhild Tronsmo Haugland (cello). På dette albumet styrkes de av strykerne i Arktisk Filharmoni.

Tittelkuttet åpner albumet – en salme skrevet av den finske komponisten Erik Gustaf «Erkki» Melartin (1875-1937) i samarbeid med tekstforfatteren Karl Gustaf «Larin-Kyösti» Larson (1873-1948). Disse herrene hadde neppe sett for seg versjonen Kajsa Balto presenterer!

Er det lov å spille inn «O helga natt», etter Jussi Björling? Ja, det er det faktisk – når det gjøres sånn:

Noen av sangene har Balto signert sjøl, men vi får også noen tradisjonelle julesanger - og alt framføres i samisk språkdrakt. «Deilig er jorden» blir for eksempel til «Hávski lea aenan», nydelig framført med en slags harpe som tyngdepunkt i akkompagnementet. «Jeg er så glad hver julekveld» blir til «Dál juovlabiellut skájadit», nakent orkestrert – som om Daniel Lanois satt ved spakene.

Buorit juovllat!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kajsa Balto – på vei til å bli norsk mester i Sápmi

(19.05.24) Det er noe med det samiske. Nært – men likevel så fjernt. Helt annerledes.


Miniøya: Kajsa Balto

(11.06.23) Kajsa Balto blander moderne pop med nordsamisk tradisjonsmusikk. Vår minireporter lot seg begeistre.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.