Helstøpt Aretha Franklin-boks

Dronninga av soul er ikke fysisk blant oss lenger, men hun sitter fortsatt trygt på tronen.

Av Pål Bodin // 31.08.21

– David Nathan, musikkjournalist og historiker, i innledninga til sin utmerkede artikkel skrevet for “Aretha”.

Det er tid for Arethas første plateinnspilling. Året er 1956. Produsent er Joe Van Battle fra den lokale platesjappa. Ni sanger blir spilt inn, deriblant “Never Grow Old”, opprinnelig kalt “Where We’ll Never Grow Old”, skrevet av James Cleveland Moore, Sr. 22. april 1914, som blir Arethas første single. Hun var allerede en erfaren artist etter å ha sunget og spilt i farens kirke, nevnte New Bethel, fra hun var 10 år gammel og på turnéer rundt om i diverse menigheter med farens “gospel caravan” fra hun var 12.

“Never Grow Old” åpner den første av fire CD-er på den nye samlinga “Aretha”. Samlinga inneholder 81 opptak og er organisert kronologisk etter når innspillingene fant sted. Siste opptaket er et hittil uutgitt opptak av hennes hit fra 1967, “(You Make Me Feel Like) A Natural Woman”, fra The 38th Annual Kennedy Center Honors 19. desember 2015.

Nylig kom filmen “Respect”, om Aretha Franklins liv. Denne CD-samlinga er historien om hennes musikalske liv fortalt gjennom 81 innspillinger: Originale utgivelser, alternative opptak, demoer og “live”-opptak, pakka som ei bok med to artikler, den ene om Aretha som person, den andre om hennes musikalske karriere, en oversikt over komponist, produsent, innspillingsdato og utgivelsesdato eller om de ikke har vært å finne på CD før og noen fine bilder. Lett å plassere i hylla er den også, sjøl om den for tida helst ligger framme.

Det eneste jeg savner er en oversikt over hvilke musikere som er med på hvert av sporene. Jeg er litt nerd sånn.

Aretha Franklin sang gospel, soul, rhythm’n’blues og jazz like bra. Dessuten var hun en fremragende pianist. Det er flere eksempler på det her.

Sjølsagt er flere av hennes største hits med, som “Respect”, “Chain Of Fools”og “Think” (versjonen fra den første Blues Brothers-filmen). Tre innspillinger er fra hennes første studioalbum, “Aretha”, med The Ray Bryant Combo, to er fra soundtrack-albumet “Sparkie”, produsert av Curtis Mayfield, fire fra konserten på Fillmore West i 1971, tre fra samarbeidet med Quincy Jones og naturlig nok mange fra Atlantic-perioden og samarbeidet med Jerry Wexler, Arif Mardin og Tom Dowd.

Vi får også duetter med barndomsvennen Smokey Robinson (“Ooo Baby Baby”), Ray Charles (“Spirit In The Dark”), Tom Jones (!) (“It’s Not Unusual/See Saw”), Dionne Warwick (“I Say A Little Prayer”), Eurythmics (“Sisters Are Doin’ It For Themselves”), ungdomsvennen Mavis Staples (“Oh Happy Day”) og Lou Rawls (“At Last”). Puccinis “Nessun Dorma” som hun sang da hun på 30 minutters varsel og med 8 minutters forberedelse måtte erstatte Luciano Pavarotti som var blitt sjuk og ikke kunne opptre under den 40. Grammy-utdelinga er med (jeg kan dog ikke garantere at dette er akkurat det opptaket; hun sang den flere ganger) og også “My Country ‘Tis Of Thee” som hun sang under innsettelsen av Barack Obama som president i 2009.

Aretha Franklin spilte hovedsakelig inn plater for Columbia (1960-1966), Atlantic (1967-1979) og Arista (1980-2007), og ga ut 38 studioalbum, 8 “live”-album, en haug med singler og deltok på en rekke gjesteopptredener med andre artister. Totalt har det kommet ut 63 samlealbum før “Aretha”, om jeg har talt rett. Dette er den første samlinga som henter materiale fra alle selskapene.

Noen Aretha Franklin-kjennere vil sikkert ha gode argumenter for å ønske at enkelte andre innspillinger hadde blitt valgt i stedet for de som er her. Jeg har ikke noe bestemt ønske om å bytte ut noe, i hvert fall intet jeg finner grunn til å bry dere med her. Jeg storkoser meg med samlinga som den er. Den fungerer fint som introduksjon til dem som ikke har noe av Franklin fra før, og bør være et fint supplement til dere som har mye.