Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen

Oberst leverte under vanskelige forhold

Hardcore- og metalkrysningen Oberst inntok Krøsset halv ti, et perfekt tidspunkt for festivalformatet, og leverte varene på tross av mye motstand fra omgivelsene.


Oberst / Krøsset (By:Larm) / 29.02.2020


Krøsset var nok mindre folksomt enn det kunne vært om det ikke var tilløp til snøstorm ute, i hvert fall for oss som begynner å nærme oss klare for vår. Det er den scenen som ligger lengst vekk fra by:Larm-stormens øye, og det blåste motvind hele veien. Vel inne i varmen tok det ikke mange minuttene før en av gitarene skar igjennom stillheten med høylytt feedback, og «vi er Oberst!» runget fra scenen.

Oberst spilte tight og hadde åpenbart forberedt seg godt, men slet litt med lyden innledningsvis. Den ene gitaren drukna i den voldsomme, buldrende bassen, samtidig som vokalen hadde vanskelig for å skjære igjennom miksen. Som om ikke det var nok, slet frontmann, vokalist og gitarist Tarjei Kristoffersen voldsomt med gitarreima, og gitaren falt til stadighet ned fra brystkassa hans på grunn av en lite medgjørlig straplock. Kanskje var det høyere makter som ga beskjed om at den gitaren hang altfor høyt for rock?

Heldigvis var bassisten i Attan til stede, og han var raskt på pletten med både gaffateip og trøstende ord. Kristoffersen virket tydelig preget av situasjonen, og måtte til stadighet justere gitaren og teipe reima mens han sang, noe som gjorde at han virket mindre til stede enn han trolig skulle ønske. Så, ut av det blå, kollapset mikrofonstativet mens han hadde begge hendene på gitaren: Det var en sånn dag for Oberst.

Likevel satt riffene bra, og konserten tok seg voldsomt opp mot slutten. På den knappe halvtimen fikk vi servert et godt og dynamisk sett, hvor «Parting» fra årets debutalbum «Paradise» står igjen som et av høydepunktene sammen med «Fiends», som de avslutta med.

Oberst leverte virkelig varene på tross av mye motstand fra omgivelsene, og hvis de leverer under sånne forhold bør slippkonserten deres på Vaterland 20. mars bli kanon.

Alle bilder er fra konserten på John Dee den 27.02


Del på Facebook | Del på Bluesky

Combos: Norsk rocks nye yndlinger

(02.03.20) Combos er blitt voldsomt hausset opp siden scenedebuten på Trondheim Calling i fjor, og etter å ha sluppet en av fjorårets mest spennende EP-er. På John Dee viste de at de lever opp til forventningene.


Bildeserie: Black Country - folkjazz med postpunka undertoner

(01.03.20) Det blir fort litt trangt om plassen på Blåscenen fredag kveld med 7 kvinner og menn på scenen. Gøy at de inkluderer fiolin sammen med et par gitarister og en på sax til denne deilige lapskausen av at lydmonster. Til tider skikkelig nedpå før villdyret våkner og det er alle mann til pumpene!


Bildeserie: Baby Rose på Ingensteds

(01.03.20) Merk deg navnet. Neste gang 26-åringen med den karakteristiske stemmen kommer tilbake hovedstaden vil hun garantert spille på en større scene enn Ingensteds! Fredag på Bylarm var vi noen få hundre som fikk oppleve denne singer/songwriter/souldronninga storkose seg på den lille scenen. Digg å bivåne en så stor artist totalt uten noen som helst divatakter.


Bildeserie: Giant Swan på Blå

(29.02.20) Hvorfor spare seg? Her går disse to gutta rett til volum 11 med sin overveldende digitale elektropunk. Blå har sjeldent hatt større grunn til å være engstelig for sin konstruksjon enn når disse to gutta setter på maskineriet og fillerister oss - til stor begeistring hos alle som var tilstede.


Bildeserie: Lüt på John Dee

(28.02.20) Hardcorespesialistene fra nordens Paris er satt opp som oppvarming på Kvelertaks kommende turné - det sier vel alt om nivået & formen på denne herlige gjengen. Lüt er rett frem gitarbasert hard rock/hardcore slik det bare kan gjøres når du kan det. På John Dee overbeviste de som alltid!


Bildeserie: Skaar

(28.02.20) Svært spennede å se denne lovende artisten live på storstua Rockefeller, en scene hun behersket med største selvfølgelighet. Godt backet av dyktige musikere leveres drømmende indiepop ispedd lekende riff. Halvfull sal, men de som var tilstede var svært fornøyd.


Bildeserie: Ganger

(28.02.20) Superhypet dansk band som flytter sommerens popidyll ned i klaustrofobiske kjellere. Nydelig, stemningsfullt og vakkert fremført melankolsk electropop fra øverste hylle.


Bildeserie: Ghlow

(28.02.20) Populært med duoer med (kun) bass og gitar (samt tonnevis med programmering) for tiden. Denne svensk-russiske duoen er intet unntak. De spiller überfete, nikkevennlige, bassdominerte låter, ispedd akkurat nok bråk til å tilfredsstille fansen -- og muligens tiltrekke seg noen nye. Kom fort tilbake til Norge!


Bildeserie: Drittmaskin

(28.02.20) Er akkurat så tøffe i trynet at de lett forsvarer navnet sitt. Med sin breiale og knallharde (trash/death) metal, dundret de i vei på ByLarms Black scene, John Dee.


Bildeserie: Turquoise Sun

(28.02.20) I hjemlandet Danmark, har Turqouise Sun allerede rukket å bli manges favorittband. Forståelig nok. De tok godt vare på æren av å åpne det musikalske programmet på Ingensted med sin små-elektroniske gitarpop til et sulteôret publikum.


Bildeserie: Nathnael på Rockefeller under By:Larm

(28.02.20) Med sin fløyelsmyke honningstemme leverer han et show og låter som om han har stått på en scene dobbelt så lange som sin egen alder (24). Perfekt Soul / R&B fremført på selvsikkert vis


Bildeserie: Boy Pablo på Sentrum Scene

(28.02.20) Streaming-fenomenet Boy Pablo headlinet "Hyunai Sentrum Scene" på By:Larms første dag. Skal vi kåre ham til Bergens blideste gutt? Sjelden spilleglede! For et tilnærmet fullstappa Sentrum Scene lekte han med de mest lekne låtene i hele reportoaret. Unødvendig å si at det slo an.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.