Valkyrien Allstars, Rockefeller 09.02.2013

Det begynner freskt med selveste Fanitullen, og et fullstappet Rockefeller er med på felenotene fra første stund. Stemningen i salen er preget av en hygge og entusiasme man slett ikke alltid sanser på Rockefeller. De tre spillemennene varierer energien og stemningen gjennom et nærmere to timer langt sett, og manøvrerer seg på dynamisk vis gjennom eksplosivt og vevert, mellom gammelt materiale og nyere. Ofte tales det direkte til rockefoten, andre ganger føler man på en transelignende magi, som under tittelsporet til siste plate, "Ingen Hverdag", eller den nydelige "Jeg Tenker På Deg".


Valkyrien Allstars / /


Mellom låtene holdes praten til et befriende minimum, med fraser som ”Står til?”, ”Funka det, eller?”, og min personlige favoritt; ”Nå skal dere faen meg få!” før singelen Grøfter – hvilket stemmer overens med bandets barduse fremtoning. Det samme gjør vokalist Tuva Syvertsens røykhese stemme, kjennetegnet av godt plasserte krumspring og tidvis ballesparkende stunts, som under coverlåta Hvis Jeg Var Deg – for øvrig et nummer av langt mindre interesse enn bandets originalmateriale, men som flyter på overlegen framføring.


Foto: Sunniva Lind Høverstad

Riktignok sliter nevnte røykhese stemme merkbart ettersom konserten varer, og ved flere anledninger var det usikkert om den ville holde. Det gjorde den heller ikke alltid, men de få mishaps’ene som fant sted gjorde ingen ting for å forringe konsertopplevelsen.

Bandet avslutter med ekstranummeret Tåre, Du Tarv Ikkje Falla, med en Tuva som strekker hals og synger uten mikrofon ut over publikum, som broderlig hysjer bakover på de treigeste. Et glimrende knep, som selvsagt ble slukt rått og besvart med trampeklapp.

Det deiligste med Valkyrien er at de taler til urnordmannen i deg, samtidig som konsertgjengerurbanisten kiles. Det er feler det spilles på – og det fenger som faen! – allikevel tror du du er på rockekonsert. Eneste uinnfridde forventning må være at man som publikummer aldri riktig når det høyeste energinivået. Men dette er flisespikkeri.

Er du interessert i innovativ musikk fremført på høyt nivå, med garantert humørløfter, er Valkyrien Allstars et mer enn safe valg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.