Valkyrien Allstars, Rockefeller 09.02.2013

Det begynner freskt med selveste Fanitullen, og et fullstappet Rockefeller er med på felenotene fra første stund. Stemningen i salen er preget av en hygge og entusiasme man slett ikke alltid sanser på Rockefeller. De tre spillemennene varierer energien og stemningen gjennom et nærmere to timer langt sett, og manøvrerer seg på dynamisk vis gjennom eksplosivt og vevert, mellom gammelt materiale og nyere. Ofte tales det direkte til rockefoten, andre ganger føler man på en transelignende magi, som under tittelsporet til siste plate, "Ingen Hverdag", eller den nydelige "Jeg Tenker På Deg".


Valkyrien Allstars / /


Mellom låtene holdes praten til et befriende minimum, med fraser som ”Står til?”, ”Funka det, eller?”, og min personlige favoritt; ”Nå skal dere faen meg få!” før singelen Grøfter – hvilket stemmer overens med bandets barduse fremtoning. Det samme gjør vokalist Tuva Syvertsens røykhese stemme, kjennetegnet av godt plasserte krumspring og tidvis ballesparkende stunts, som under coverlåta Hvis Jeg Var Deg – for øvrig et nummer av langt mindre interesse enn bandets originalmateriale, men som flyter på overlegen framføring.


Foto: Sunniva Lind Høverstad

Riktignok sliter nevnte røykhese stemme merkbart ettersom konserten varer, og ved flere anledninger var det usikkert om den ville holde. Det gjorde den heller ikke alltid, men de få mishaps’ene som fant sted gjorde ingen ting for å forringe konsertopplevelsen.

Bandet avslutter med ekstranummeret Tåre, Du Tarv Ikkje Falla, med en Tuva som strekker hals og synger uten mikrofon ut over publikum, som broderlig hysjer bakover på de treigeste. Et glimrende knep, som selvsagt ble slukt rått og besvart med trampeklapp.

Det deiligste med Valkyrien er at de taler til urnordmannen i deg, samtidig som konsertgjengerurbanisten kiles. Det er feler det spilles på – og det fenger som faen! – allikevel tror du du er på rockekonsert. Eneste uinnfridde forventning må være at man som publikummer aldri riktig når det høyeste energinivået. Men dette er flisespikkeri.

Er du interessert i innovativ musikk fremført på høyt nivå, med garantert humørløfter, er Valkyrien Allstars et mer enn safe valg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.