Buffy Sainte-Marie: Up Where We Belong

Buffy Sainte-Marie runder snart 70 år, og har med samlealbumet ”Up Where We Belong” rundt 20 utgivelser å se tilbake på.


Også på albumet ”Up Where We Belong” får vi 60-talls inspirerte visesanger, og Buffy Sainte-Marie kler den akustiske gitaren like godt i dag som for 50 år siden.

Vibrato effekten er i like stor grad et varemerke i 2011 som den gang hun sang med Neil Young og Janis Joplin på 60- og 70-tallet. Albumet Up Where We Belong er ribbet for moderne effekter og fancy sprell, og det du hører er nettopp det du får, verken mer eller mindre.

Og hun leverer godt, og albumet kan sies å være en skatt blant kjennere. I sangen ”Crippy Creek” akkompagneres vokalen hennes kun av en enkel munnharpe, og ellers er det stort sett kun Buffy Sainte-Marie og hennes akustiske gitar vi hører.

Hun gir oss også i denne utgivelsen sine egen nye versjoner av låtene "Up Where We Belong" og ”Universal Soldier”, som for øvrig er hennes egne låter opprinnelig.

”Dance Me Around” er den mest melodiøse låten på albumet, og nettopp grunnet de melodiøse innslagene er etter min mening også den svakeste låten på albumet. Det blir kanskje litt mye pop og litt lite Buffy Saint-Marie.

Åpningsangen ”Darling Don´t Cry” og avslutningsangen ”Starwalker” er proppet med indiansk kultur og sang, og det setter en god innledning og avslutning på albumet. Buffy Sainte-Marie viser at på tross av, eller på grunn av flere tiår i bransjen, at hun er en visesanger i særklasse, med dype tekster og innholdsrike, enkle effekter som undrestreker det hele.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.