Buffy Sainte-Marie: Up Where We Belong

Buffy Sainte-Marie runder snart 70 år, og har med samlealbumet ”Up Where We Belong” rundt 20 utgivelser å se tilbake på.


Også på albumet ”Up Where We Belong” får vi 60-talls inspirerte visesanger, og Buffy Sainte-Marie kler den akustiske gitaren like godt i dag som for 50 år siden.

Vibrato effekten er i like stor grad et varemerke i 2011 som den gang hun sang med Neil Young og Janis Joplin på 60- og 70-tallet. Albumet Up Where We Belong er ribbet for moderne effekter og fancy sprell, og det du hører er nettopp det du får, verken mer eller mindre.

Og hun leverer godt, og albumet kan sies å være en skatt blant kjennere. I sangen ”Crippy Creek” akkompagneres vokalen hennes kun av en enkel munnharpe, og ellers er det stort sett kun Buffy Sainte-Marie og hennes akustiske gitar vi hører.

Hun gir oss også i denne utgivelsen sine egen nye versjoner av låtene "Up Where We Belong" og ”Universal Soldier”, som for øvrig er hennes egne låter opprinnelig.

”Dance Me Around” er den mest melodiøse låten på albumet, og nettopp grunnet de melodiøse innslagene er etter min mening også den svakeste låten på albumet. Det blir kanskje litt mye pop og litt lite Buffy Saint-Marie.

Åpningsangen ”Darling Don´t Cry” og avslutningsangen ”Starwalker” er proppet med indiansk kultur og sang, og det setter en god innledning og avslutning på albumet. Buffy Sainte-Marie viser at på tross av, eller på grunn av flere tiår i bransjen, at hun er en visesanger i særklasse, med dype tekster og innholdsrike, enkle effekter som undrestreker det hele.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.