Eric Clapton: Clapton

En helt ordinær Eric Clapton med helt ordinær blues.


Eric Clapton har aldri vært noen stor låtskriver. Riktignok skrev han nydelige ”Tears In Heaven” sammen med Will Jennings for noen år siden, men Claptons musikalske talent ligger mer eller mindre utelukkende i hvordan han trakterer gitaren.

Som så ofte før tyr han derfor til coverlåter når han skal lage et album. Og det gjør han helt greit. Problemet er at ”helt greit” ikke er så veldig interessant lenger. Visst er det pent og profesjonelt, men han skiller seg ikke nevneverdig fra alle andre som opererer i samme gate. Uten Claptons gode navn og rykte ville dette albumet gått temmelig upåaktet hen.

JJ Cales “River Runs Deep”, Irving Berlins “How Deep Is The Ocean” og klassiske ”Autumn Leaves” er blant låtene som fungerer best. Kun ett av sporene er kreditert Clapton selv, nemlig "Run Back to Your Side" som han har skrevet sammen med Doyle Bramhall II.

Sistnevnte er en av mange strålende musikere som har bidratt til albumet, uten at det hjelper noe særlig på helhetsinntrykket.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Eric Clapton – blues for old men, for Gaza

(21.07.24) Selvfølgelig låter det strøkent. Vi snakker tross alt om Eric Clapton.


Clapton and his bluesbreakers

(08.07.22) Han har spilt mye forskjellig, men hva kan han aller best? Blues.


Eric Clapton: Complete Clapton

(29.10.07) Det er som gitarist Eric Clapton glitrer. Men der glitrer'n også, noe så alvorlig. Han har aldri vært noen stor vokalist, og i mine ører har han bare svært sjelden kommet opp med virkelig gode komposisjoner. Men han er en populær herremann, det skal ingen ta fra ham - og det er nesten litt merkelig at dette faktisk er det første forsøket på å ramme inn hans 40 år lange karriere.


Cale & Clapton

(06.10.06) Du har helt sikkert hørt Eric Clapton gjøre "After Midnight" og "Cocaine". Sangene er skrevet av J.J. Cale, og nå gir gjensidig beundring seg utslag i et felles album.


Clapton slutter å turnere

(31.05.01) 56 år gamle Eric Clapton har gått lei av turnélivet og har bestemt seg for at nok er nok, når USA-turnéen er over i midten av august. Noe av grunnen er at hans 25 årige samboer snart skal nedkomme med barn.


Billy Preston alvorlig nyresjuk

(29.05.01) Billy Preston - mest kjent som keyboardisten og den femte Beatle på Let It Be - ble innlagt på sjukehus i Nashville under USA-turnéen til Eric Clapton forrige onsdag. Diagnosen lyder på kronisk nedsatt nyrefunksjon, forårsaka av høyt blodtrykk. Han har den siste uka blitt behandla med hemodialyse. Tilstanden hans betegnes som alvorlig, men stabil.


To timer prime time Clapton

(02.04.01) (Oslo/PULS): Eric Clapton i Oslo Spektrum: Stødig, rocka, lavmælt - veldig, veldig bra.


Eric Clapton: Reptile

(23.03.01) Etter fjorårets prosjekt med B.B.King og skiva Riding With The King, er Eric Clapton tilbake med sin første soloplate siden Pilgrim fra 1998. Årets utgivelse Reptile er en hyllest til hans nylig avdøde onkel, men også en hyllest til hans røtter - nemlig The Blues!


Eric Clapton og BB King til Spektrum 1. april

(27.10.00) I anledning markedsføringa av sitt nye album - Riding With The King - annonserer Eric Clapton nå Europa-delen av Verdensturnéen sin neste år. Oslo og Byhallen (Oslo Spektrum) står på programmet 1. april. Med seg har han den legendariske bluesgitaristen BB King, og det ligger vel i korta at de to gitarkongene ender opp sammen på scenen mot slutten av kvelden.


B.B. King & Eric Clapton: Riding With The King

(12.08.00) Jeg kjenner opptil flere som er møkk lei Eric Clapton som pop-musiker. For alt jeg veit, sitter det mange der ute som også syns B.B. King tok'n vel langt ut gjennom samarbeidet med U2. De respektive miljøer kan nå puste ut. Samarbeidet mellom Clapton og B.B. har blitt pur blues, der alle sangene strengt tatt kunne begynt slik: - It's three o'clock in the morning, and I can't even close my eyes...


Den frihetlige bluesen

(24.01.00) - Om jeg noen gang har spilt i et bedre band enn det jeg har nå? Neppe. Når Walter Trout svarer slik betyr det faktisk en hel del. Mannen har spilt med størrelser som John Lee Hooker, Eric Clapton, Peter Green og Mick Taylor. I 1989 slutta han – av egen fri vilje – i John Mayall’s Bluesbreakers.


Clapton & B.B. King i studio

(05.10.99) Ifølge musicnewswire.com skal Eric Clapton og B.B. King i studio – sammen – i januar 2000. Det er ikke kjent om det dreier seg om nytt eller gammelt materiale, covers – eller alt-i-ett.


Ginger Baker: Coward of the County

(20.04.99) Mange trodde Ginger Baker, trommeslageren i legendariske Cream (Eric Clapton & Jack Bruce)), hadde sagt takk og farvel til musikken. Men etter mange år med bl.a. gårdsdrift i Italia og hesteoppdrett i USA, dukket han opp igjen på 90-tallet - som jazzmusiker. Baker er ikke bare en legende - han er også en ekte musikant.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.