Eric Clapton: Complete Clapton

Det er som gitarist Eric Clapton glitrer. Men der glitrer'n også, noe så alvorlig. Han har aldri vært noen stor vokalist, og i mine ører har han bare svært sjelden kommet opp med virkelig gode komposisjoner. Men han er en populær herremann, det skal ingen ta fra ham - og det er nesten litt merkelig at dette faktisk er det første forsøket på å ramme inn hans 40 år lange karriere.

Av Arild Rønsen // 29.10.07

Gjennombruddet for main stream pop-publikumet kom da han i 1977 ga ut "Slowhand", et album som bl.a. inneholder tårepersa over alle tåreperser, "Wonderful Tonight".

Dobbeltalbumet "Complete Clapton" er kronologisk bygd opp; starter med "I Feel Free" (Cream), og slutter med "Ride The River" i kompaniskap med J.J. Cale, en mangeårig samarbeidspartner som bl.a. har skrevet to av sangene Clapton er mest kjent for - "After Midnight" og "Cocaine".

Musikalsk sett er første CD'en den klart mest interessante, for Cream og Blind Faith var virkelig innovative superband, bandbesetninger som i rikt monn ga plass til sin supergitarist. Hør hva Clapton gjør i "Presence Of The Lord" med Blind Faith, og du forstår umiddelbart hvorfor enkelte i sin tid kunne få seg til å male Clapton is God på enkelte av Londons murvegger.

Det er slik jeg liker å høre ham; sånn som han også framfører Robert Johnsons "Crossroads". Jeg kunne tenkt meg mer av dette, men sånn kan det jo ikke bli, når alle som liker "Change The World", "My Father's Eyes" og hans plagsomt dårlige versjon av Bob Dylans "Knockin' On Heaven's Door" (enda verre enn Guns 'N Roses!) også skal ha sitt.

"Layla", Eric Claptons uten sammenligning beste komposisjon, presenteres i to versjoner; originalen med Derek & The Dominos, og i den svært elegante unplugged-utgaven.

Alt i alt gir dette albumet et godt bilde av Eric Claptons mangslungne karriere.