Stevie Wonder: Gammel soulringrev i knallform

(Bergen/PULS): Stevie Wonder er en av de mest respekterte herrene innen showbusiness og har en karriære som spenner over et halvt århundre. Søndag viste han oss hvorfor.


Stevie Wonder / /


Av og til kan det virke som om bergenspublikummet har pådratt seg et snev av blaserthet etter at Bergenlive begynte å trekke internasjonale navn til byens konsertscener. Billettsalget gikk etter sigende noe tregt i forkant av Stevie Wonders debut på Bergenhus Festning denne kvelden, men til slutt var ca 6000 mennesker samlet i spent forventning i skyggen av Håkonshallen.


STEVIE WONDER: Blind magi i Bergen. FOTO: SANDRA JECMENICA.

Og sjefen sjøl skuffet ikke et sekund. Han sparket like godt ballet i gang helt på egenhånd, med en utvidet versjon av den superfunky keytar-introen til låten "My Eyes Don’t Cry". Etter hvert kom resten av bandet sigende inn på scenen og det ble raskt klart at de hadde enhver intensjon om å vise oss hvor skapet skulle stå.

Etter en sømløs overgang til Motown-hiten "Masterblaster (Jammin’)" var effekten på publikum til å ta og føle på: Den sympatiske 60-åringen hadde vunnet samtlige oppmøtte over på sin side, og det ellers så tilknappede og beherskede publikummet reagerte med spontan dansing og taktfast klapping.


STEVIE WONDER: To år etter Vikingskipet er A-laget til Stevie Wonder fremdeles på tur. FOTO: SANDRA JECMENICA.

Og det hadde de god grunn til. Alt stemte denne kvelden. Oppholdsvær (ikke noe man kan ta for gitt i regnbyen), glimrende lyd, et fantastisk samspilt og rutinert band og ikke minst en Stevie Wonder i storform. Mannen er fremfor alt en mester i å tilpasse tempoet i konserten for å holde på publikums oppmerksomhet. Han vet nøyaktig når han kan ta pauser for å ta en prat med bandet, flørte litt med koristene og holde humanistiske appeller for pulikum uten at fokuset går tapt.

På låter som "If You Really Love Me" blir det også tydelig at 50 år i showbusiness ikke har påvirket stemmen hans i negativ retning. I tillegg fungerte Bergenhus Festning glimrende som konsertarena til produksjoner av denne størrelsen; et naturlig amfi omkranset av trær gjør at settingen blir mer intim samtidig som det skjermer publikum litt for vær og vind.

Ellers utviklet kvelden seg til å bli en hitkavalkade som må ha gitt de mest ihuga Stevie Wonder-fansene vann i munnen. Låter som "My Cherie Amour", "I Just Called To Say I Love You", "Signed, Sealed, Delivered (I’m Yours)", "Sir Duke", "Superstition", Michael Jacksons "Human Nature" og Beatles' "We Can Work It Out" kom i tett rekkefølge, alle levert med nesten utrolig autoritet og presisjon.

Ultra-groovy "Higher Ground" var et av showets absolutte høydepunkter, noe som resulterte i at flere av byens mest garvede konsertgjengere fullstendig mistet selvbeherskelsen. "Happy Birthday" avsluttet kveldens konsert, og på siste akkord begynte regnværet; som for å poengtere at Stevie Wonder hadde full kontroll over alle aspekter ved festen. Og 6000 dyvåte men smilende bergensere kunne tråkke hjemover i visshet om at de var blant de få som hadde prioritert riktig denne kvelden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Songs in the Key of Life - 50 år!

(28.09.26) I dag er det nøyaktig 50 år siden Stevie Wonder ga ut "Songs in the Key of Life", 28. september 1976. For min egen del er datoen nesten like spesiell av en annen grunn, fordi for nøyaktig 30 år siden, på albumets 20-årsdag i 1996, var jeg 17 år gammel og fikk beskjed av en klassekompis om at dette var en plate jeg bare måtte høre.


Coolio og Stevie Wonder

(30.09.22) Hip-hop-artisten Coolio døde forleden, 59 år gammel. Han er mest kjent for singelen «Gangsta’s Paradise», men ikke mange er klar over at dette egentlig er en Stevie Wonder-cover.


Wonderful, Stevie!

(22.09.08) (Hamar/PULS): De aller fleste bør være fornøyde med Stevie Wonders turné, ikke minst Barack Obama. 58-åringen var i strålende humør, og selv på et meningsløst konsertsted som Vikingskipet på Hamar ble det full fest.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.