Wonderful, Stevie!
(Hamar/PULS): De aller fleste bør være fornøyde med Stevie Wonders turné, ikke minst Barack Obama. 58-åringen var i strålende humør, og selv på et meningsløst konsertsted som Vikingskipet på Hamar ble det full fest.
Stevie Wonder / /
Til tonene av Miles Davis' "All Blues" kom Wonder på scenen med et munnspill i ene hånden, og datteren Aisha Morris i den andre. Senere skulle det bli en innledning av konserten med ikke de alle mest kjente låtene, og folk reiste seg ikke før "Higher Ground" groovet noe uryddig ut av høyttalerne i den lydmessig utfordrende skøytearenaen på Hamar.
Sakte men sikkert løste alle problemer seg i hallen som hittil hadde hatt grøtete lyd og en noe innesluttet hovedperson. Med vocoder løste Stevie Wonder publikumskoden med en småsyra versjon av Beatles-låtene "Norwegian Wood" og "Fool On The Hill" og der ble han resten av kvelden.
Kanskje var allsang-partiene i lengste laget, men vokalen til Stevie Wonder har en stemmeprakt i særklasse fremdeles. På "Overjoyed" hadde Vikingskipet kollektiv gåsehud, og på "Spain" av Chick Corea fikk musikerne spille seg til et måpende publikum igjennom to perkusjonssoloer, to gitarsoloer, to keyboardsoloer, bass-solo, Stevie Wonders egne solo og til slutt en forrykende trommesolo. Det manglet ikke på dyktighet, for å si det sånn.
Hit-kjøret lot vente på seg, og selv om vi fikk "Don't You Worry 'Bout A Thing", "Part-Time Lover" og "Living For The City" ble det ikke fullstendig lekestue før Stevie fikk hele salen til å hjelpe til på "My Cherie Amour". "I'm from Detroit, and we don't say no. I'm Stevie from the hood!!" sa han flåsete da en publikumer på humoristisk vis nektet å hjelpe til på allsangen.
 MUNNSPILL: Stevie Wonder spilte tangenter, munnspill og avsluttet med bass- og trommesolo. Foto: Odd Inge Rand. |
En som kan være veldig glad for Stevie Wonders eksistens i turnésammenheng fremdeles, er presidentkandidat Barack Obama. Stevie Wonders turné er som en eneste stor valgkamp for Obama og Wonder fikk hele salen på Hamar til å synge navnet hans til tonene av Sly & The Family Stones "Sing A Simple Song". Med andre ord drev han beinhard valgkamp for den amerikanske presidentkandidaten i lille Norge.
Siste drøye halvtimen var en eneste stor fest med "For Once In My Life", "Signed, Sealed, Delivered", "Do I Do", en (heldigvis kort "I Just Called To Say I Love You", "Sir Duke", "I Wish", "Isn't She Lovely" og "Superstition". Noen av de var arrangert lovlig korte, så om han åpnet sin beste konfekt for publikum ble kanskje esken klappet igjen før vi hadde fått forsynt oss tilfredsstillende.
Men hvorfor spilte nå Stevie Wonder i Vikingskipet på Hamar kan folk spørre seg. At det var mange tilreisende fra hovedstaden var det ingen tvil om, for E6 var rimelig pakka hele veien ned til tigerstaden og pølsesalget på alle bensinstasjonene underveis til Oslo hadde en oppsving man sjelden har sett maken til.
6.000 mennesker løste billett, og en mann av Wonders kaliber hadde solgt ut Spektrum med bedre publikumsforhold uten problemer. Han har tross alt ikke spilt på Østlandet siden 1989 (vi har selvfølgelig ikke glemt Molde 2004). I Vikingskipet satt forøvrig de fremste ytterste radene med omtrent 90 graders sikt til scenen, og hadde det ikke vært for en flott kameraproduksjon på storskjermene hadde konserten vært totalt meningsløs, uansett kvalitet på hva som ble prestert fra scenen. Da hadde det vært like greit å få konserten inn i stua i DVD-format. Et solid antall publikummere ble jo sittende bare å se på skjermene likevel - med svært så ujevne lydforhold...
 Stevie Wonder og datteren Aisha Morris. Foto: Odd Inge Rand. |
Del på Facebook | Del på Bluesky