THIN LIZZY: Gir seg ikke.
THIN LIZZY: Gir seg ikke.

Thin Lizzy anno 2010:
Nye og gamle er "back in town"

Mange mener bandnavnet Thin Lizzy burde ha blitt gravlagt sammen med gruppas grunnlegger Phil Lynott, da han døde for 25 år siden. Siden den gang har likevel Thin Lizzy støtt og stadig åpenbart seg med ulike besetninger. Nylig ble 2010-versjonen av det legendariske tungrockbandet kunngjort.


Sjeldent har et band hatt en mer karismatisk og karakteristisk frontfigur enn det irske Thin Lizzy hadde mens bandets vokalist, bassist og sjefskomponist Phil Lynott levde. Da Lynott døde i en alder av 36 i 1986, segnet også bandet om.


HOLDER KOKEN: Scott Gorham nekter å slippe taket på Thin Lizzy. Her i fra Winter Rock-festivalen i Skien, april 2006.
Foto: Per Olav Heimstad

I 1996 bestemte imidlertid John Sykes seg for å sparke liv i gruppa på nytt. Sykes hadde da vært gitarist på Lizzys siste studioalbum, Thunder and Lightning (1983). Dermed var han akkurat nok originalmedlem til å invitere tidligere Thin-soldater som Scott Gorham, Brian Downey, og Darren Wharton med på et gjenopplivningsforsøk.


ARVTAGER: Marco Mendoza (også kjent fra Blue Murder og Whitesnake) har lenge hatt Lynott sin plass på bass.
Foto: Per Olav Heimstad

De tre slo til, henholdsvis på gitar, trommer og keyboards. Marco Mendoza ble med på bass. Dermed ble klassiske rockeperler som ”The Boys Are Back in Town”, ”Jailbreak”, ”Dancing In The Moonlight”, ”Don't Believe A Word”, ”Waiting For An Alibi” og ”Cold Sweat” på nytt tatt med ut på veien. Det var Sykes sjøl som tok seg av synginga, og han satte sin ære på å synge så prikk likt Lynott som mulig.

Mang en fans vendte imidlertid denne gjenoppstandelsen ryggen. Det var da helligbrøde å kalle et band for Thin Lizzy uten at Phil Lynott var med. Coverband, ble det kalt. Vel, Sykes & co gjorde i alle fall aldri noe alvorlig forsøk på å skrive nytt låtmateriale til bandet.

I årene som fulgte skiftet post-Phil-versjonen av Lizzy besetning flere ganger. Downey ramla tidlig av lasset og Wharton ga seg i 2001. Hele veien var det derfor Scott Gorham, gitarist siden bandets fjerdeskive i 1974, som ble stående som den fremste rettferdiggjørelsen av å fortsatt kalle bandet sitt originale navn.

Uansett, da John Sykes, foregangsmann og frontfigur 2.0, sommeren 2009 annonserte at han slutta i bandet, var det få som hadde tiltro til Gorhams løfter om å snart reparere hullene i besetningen.


TILBAKE IGJEN: Darren Wharton tar atter ansvar for tangentene i Lizzy. Her på bildet fronter han sitt eget band Dare.
Foto: Per Olav Heimstad

Men nå har Thin Lizzy-leiren annonsert 2010-utgaven av bandet. Scott Gorham er naturlig nok (og heldigvis) fortsatt med på gitar. Og han har klart å lokke Brian Downey og Darren Wharton tilbake til en ny runde i rekkene. Marco Mendoza har blitt ved sin lest og bass.

Overraskelsene er imidlertid at Vivian Campbell fra Def Leppard er rekruttert til gitartjeneste (!) og at Ricky Warwick (kjent fra det underkjente The Almighty) har overtatt mikrofonen.


NYKOMLING MEN IKKE NYBEGYNNER: Vivian Campbell fra Def Leppard (og ex Dio) er et overraskende nytt tilskudd til Thin Lizzys line-up. Foto: Per Olav Heimstad

Denne besetningen vil i første omgang turnere Storbritannia tidlig neste år, ikke tilfeldig sammenfallende med 25-årsmarkeringen av Phil Lynotts død. Diskusjonen om dagens Thin Lizzy bare er et coverband eller ikke vil fortsette. Uansett, det gjør i alle fall ingen ting om dedikerte kvalitetsmusikere føler for å reise rundt og fremføre Lynotts glimrende rockekomposisjoner live. Så får vi se om de tar en ny tur hit til lands.

GLANSDAGER: Nyt denne konsertversjonen av "The Boys Are Back In Town", fra da Thin Lizzy fortsatt hadde Phil Lynott i behold fremst påscenen.

PS
Om norske Thin Lizzy-fans ønsker å høre Phil Lynotts låter live så snart som mulig, så kan de besøke Trondheim Rock Festival 22. mai. Da står tidligere Lizzy-gitarist Gary Moore (som siden den gang har hatt en svært akseptabel solokarriere) på scenen. Da skulle det ikke forundre om han spiller et par av de låtene han tidligere skrev og fremførte sammen med Lynott.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Snowy White: 30 år med ryggen mot veggen

(02.05.11) Når Roger Waters i disse dager turnerer The Wall omkring i Europa, har han en meget rutinert gitarist ved sin side; Snowy White. I sin mer enn førti år lange karriere som gitarist, har Snowy White opparbeidet seg en svært spennende merittliste.


I Phil Lynotts ånd

(30.10.00) (Oslo/PULS): Alle har vel egentlig hørt om Thin Lizzy og Phil Lynott, men hvor mange kjenner bandet og musikken deres? Jeg kan vel innrømme først som sist at jeg aldri har vært noen stor Thin Lizzy-fan. Jeg har Live & Dangerous-albumet, som jeg har hørt et par ganger, men musikken har aldri festet seg i hodet mitt. Likevel var jeg veldig spent da Thin Lizzy skulle ha konsert i Norge nesten 15 år etter at frontfigur Phil Lynott døde av alkohol og stoffmisbruk. Lizzy er tross alt en legende i musikk-verden, og dette var nok helt sikkert noe jeg burde få meg. Litt skeptisk var jeg jo likevel. Ville ikke Thin Lizzy uten Phil Lynott; hjerte og sjel i bandet, bare være et slags "cover-band"? Et slags Björn Again eller Erasure synger ABBA? (Uten musikalsk sammenligning for øvrig).


Thin Lizzy: Live - One Night Only

(25.10.00) Det er med en litt rynket nese jeg tar fatt på dette "produktet". 17 år etter Thin Lizzy ble oppløst, og 14 år siden frontfigur Philip Lynott døde kommer altså en live-skive spilt inn i Tyskland i fjor høst.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!