Geoff Berner: Whiskyrabbineren leverte

(Kristiansand/PULS): Geoff Berner er en sann norgesvenn som hvert år reiser rundt i Norge, utstyrt med trekkspill og en sylskarp tunge. Denne gangen hadde han i tillegg med seg to kompanjonger på perkusjon og fiolin. Gårsdagens konsert på Charlies ble selvsagt en artig opplevelse.


/ /


Mandag er ingen stor konsertdag. Geoff Berner har spilt i Kristiansand en rekke ganger, og det pleier å være rimelig fullt i lokalene han gjester. I går var det god plass på Charlies, men det hindret ikke canadieren fra å levere varene i form av både lattervekkende betraktninger om det meste, og stilig klezmermusikk.

Med seg på scenen har han Wayne Adams på en slags bongotromme og symbaler, og Diona Davies på fiolin. Sistnevnte bidro også med vokal på et par låter.

Det er humoren som er Geoff Berners varemerke. Fyren er ustyrtelig morsom, og konsertene hans bærer preg av å være standup, ispedd litt musikk - og mye drikking. Whiskyflaska på scenen står ikke urørt, for å si det sånn.

Det var uansett stas å høre Berners låter med akkompagnement fra andre instrumenter enn bare trekkspillet hans. Det låt rufsete og sjarmerende da trioen dro i gang godlåter som "Luck In Exile", "Half German Girlfriend" og "Whiskey Rabbi".

Geoff Berner er allerede booket til noen norske festivaler i sommer, så om du ikke har fått med deg denne særegne skruen live før, kommer det garantert nye sjanser i løpet av året. Du vil neppe angre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Geoff Berner: The Wedding Dance Of The Widow Bride

(24.05.07) Den eksentriske candadieren Geoff Berner har skaffet seg en liten men dedikert fanskare rundt omkring i verden, og kanskje spesielt her til lands. Nå er hans tredje studioalbum ute, men kvaliteten er ikke like god som forventet.


Side Sounds-festival, Chateau Neuf

(11.03.00) Bergensgruppa The Reelones, hadde på kort varsel stabla opp noe som lignet en Norsk-Canadisk utvekslingsfestival på Chateau Neuf i går. Hadde bare annonseringa vært like bra som artistene som stilte opp, hadde tankene raskt gått tilbake til de gamle nærradiokonsertene på CN på 80-tallet.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.