Geoff Berner: Whiskyrabbineren leverte

(Kristiansand/PULS): Geoff Berner er en sann norgesvenn som hvert år reiser rundt i Norge, utstyrt med trekkspill og en sylskarp tunge. Denne gangen hadde han i tillegg med seg to kompanjonger på perkusjon og fiolin. Gårsdagens konsert på Charlies ble selvsagt en artig opplevelse.


/ /


Mandag er ingen stor konsertdag. Geoff Berner har spilt i Kristiansand en rekke ganger, og det pleier å være rimelig fullt i lokalene han gjester. I går var det god plass på Charlies, men det hindret ikke canadieren fra å levere varene i form av både lattervekkende betraktninger om det meste, og stilig klezmermusikk.

Med seg på scenen har han Wayne Adams på en slags bongotromme og symbaler, og Diona Davies på fiolin. Sistnevnte bidro også med vokal på et par låter.

Det er humoren som er Geoff Berners varemerke. Fyren er ustyrtelig morsom, og konsertene hans bærer preg av å være standup, ispedd litt musikk - og mye drikking. Whiskyflaska på scenen står ikke urørt, for å si det sånn.

Det var uansett stas å høre Berners låter med akkompagnement fra andre instrumenter enn bare trekkspillet hans. Det låt rufsete og sjarmerende da trioen dro i gang godlåter som "Luck In Exile", "Half German Girlfriend" og "Whiskey Rabbi".

Geoff Berner er allerede booket til noen norske festivaler i sommer, så om du ikke har fått med deg denne særegne skruen live før, kommer det garantert nye sjanser i løpet av året. Du vil neppe angre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Geoff Berner: The Wedding Dance Of The Widow Bride

(24.05.07) Den eksentriske candadieren Geoff Berner har skaffet seg en liten men dedikert fanskare rundt omkring i verden, og kanskje spesielt her til lands. Nå er hans tredje studioalbum ute, men kvaliteten er ikke like god som forventet.


Side Sounds-festival, Chateau Neuf

(11.03.00) Bergensgruppa The Reelones, hadde på kort varsel stabla opp noe som lignet en Norsk-Canadisk utvekslingsfestival på Chateau Neuf i går. Hadde bare annonseringa vært like bra som artistene som stilte opp, hadde tankene raskt gått tilbake til de gamle nærradiokonsertene på CN på 80-tallet.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.