Elvira Nikolaisen: Indian Summer

Stemmebrist og avlyst turné er de overskriftene Elvira Nikolaisen har fått mest av i den senere tiden. Synd, for "Indian Summer" hadde vært en glimrende plate å høre i konsertversjon. Platen er mer et bandprodukt enn debuten "Quiet Exit" fra 2006, men har kanskje ikke de samme toppene.

Av Odd Inge Rand // 09.05.08

Singelen "The One You Cannot Keep" treffer umiddelbart, og har fine detaljer som fester seg. Arrangementene er igjennomarbeidet, og kjemien mellom det faste bandet igjennom hele plata virker stødig. Jo Schumann, Trond Mjøen, Christer Engen og Ole Kristian Wetten i samarbeid med en lett hes og sjelfull Elvira er definitivt en av suksessfaktorene.

Dramatisk stryk gjør "He Loves Me" til et absolutt høydepunkt av det mer rolige slaget. Sammen med Elviras meget levende piano i samspill med Oslo Session Strings er låten blitt til en meget innholdsrik ballade. Mer tradisjonelle ballader blir det i "Damaged Goods" og "On Your Side", men også her er det fine arrangementer som løfter låtene samt Elviras behagelige vokalfraseringer fremst i lydbildet.

70-talls westcoast-gitar blir servert på gullfat i "Won't You Come Closer", og denne damen har så visst Linda Ronstadt-referansene sine i orden. Gitarist Jo Schumann får boltre seg hele siste minuttet av låten, og gjør en herlig innsats i albumets mest rocka låt.

Indian Summer er ikke et album som har låter som umiddelbart slår knockout på deg, men det er et mer forseggjort album enn debuten mye på grunn av gjennomarbeidede arrangementer, mange fine banddetaljer og enkel, men stilriktig produksjon. En fin plate å ha på repeat i vårsolen.