Elvira Nikolaisen: Quiet Exit
Smått hypa, må det være lov å si. Smått kjedelig også - men hun innfrir forventningene. "Quiet Exit" er akkurat den plata vi kunne forvente.
Hun fikk tidlig drahjelp av radiosingelen "Love I Can't Defend", men den som ruller og går nå om dagen, "Egypt Song" funker i mine ører bedre. Ikke minst høres det ut som om hun her har funnet sitt perfekte, musikalske uttrykk: Streit popband, med ytterst kledelige blåsere.
Hun skriver alle sangene sjøl, og har åpenbare talenter som låtskriver. Mens dette talentet må videreutvikles, framstår hun fullbefaren som vokalist. Hun har dette lille som skiller hennes stemme fra alle andre; litt fokjøla, liksom. Du hører med en gang at det er Dido som synger, og det samme er tilfelle med Elvira Nikolaisen.
Dette veier opp for et tidvist grått repertoar, men er ikke nok til å fjerne inntrykket av en litt kjedelig helhet. Det går litt på autopilot, sånn som det etter hvert gjorde med en artist det kjennes naturlig å sammenligne med; Beverly Craven, hun med "Promise Me".
Om hun legger musical-preget fra for eksempel "Sweet, Sweet" bak seg, og i hvert fall for en periode konsentrer seg om det reine pop-uttrykket fra "Egypt Song" og "Troops" - ja, så kan dette komme til å gå riktig bra.
Del på Facebook | Del på Bluesky