Amy Winehouse: Live In London

Jenta fra London har hittil levert oss de to retroinspirerte albumene ”Frank” og ”Back To Black” som har mottatt strålende kritikk verden over. Med sin helt spesielle stemme blander hun jazz og blues på en måte som gir henne en særegen stil. Det er bare så synd å se en kommende stjerne falle så fort.

Amy Winehouse


Forfulgt av intriger og media etter gjennombruddet ser det dessverre nå virkelig ut til at Amy har fått føle presset på den spede kroppen. Gjennom hele konserten er det en tydelig fraværende artist som er mer opptatt av å drikke, snøvle mellom låtene og synge med en innlevelse som et hvilket som helst publikum ikke fortjener.

Det som redder denne konserten er Amy Winehouse' backing band. Disse gutta har vært ute en vinterdag før og maken til lekkert komp er det sjeldent å se. Koristene Zalon Thompson og Ade Omotayo er uten tvil de største stjernene på scenen, i hvert fall denne kvelden. De holder livet gående med synkroniserte dansetrinn ala 60-tallets vokalgrupper mens hovedpersonen selv står som en tynn og ustø geleklump, pyntet med en hårball på toppen.

Man får naturligvis alle hitene servert på rekke og rad men settet er i sin helhet for svakt til å engasjere gjennom en hel konsert. Bonusmaterialet inneholder dokumentaren ”I Told You I Was In Trouble” som omhandler hennes karriere fra den spede begynnelse til fremtidsplanene. Denne gir et inntrykk som på godt og vondt skildrer henne som person og ikke minst støtteapparatet rundt. Alt i alt så er denne mer spennende enn selve konserten og det bør si sitt.

”Live In London” blir dessverre ikke noe mer enn en skuffende bit av hennes karriere, festet til tape. Noen artister viser seg å være best på skive og i Amy’s nåværende tilstand er det bedre å sette på ”Back To Black” og håpe at hun kommer seg til sitt neste album.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Grammy Awards for femtiende gang

(11.02.08) Det er hele femti år siden den aller første Grammy prisen ble delt ut og dette ble naturligvis behørig feiret under gårsdagens prisutdeling. Amy Winehouse og Kanye West gjorde nærmest rent bord i tillegg til Norgesaktuelle Foo Fighters som stakk av med beste rockealbum samt beste opptreden innen rock.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!