Helt sinnsykt!
Jeg har aldri sett en hel episode av Idol. Ikke før i går, da tilfeldighetene førte meg til en tv i prime time. Om det var ille? Det var ikke ille - det var mye, mye verre enn jeg i min villeste fantasi hadde kunnet forestille meg. Som de sa det, alle som ble intervjua: Helt sinnsykt! Sannheten er jo at ingen av disse jentene kunne synge, og at hun som vant - som vokalist betrakta - er fullstendig hjelpeløs.
Mange mener visstnok at de to beste deltakerne røyk ut lenge før det var snakk om finale. Mulig det, mulig det. Men finalen viser nå uansett at dette er en konkurranse som handler om alt annet enn musikk og musikalsk talent.
Man skal ikke slå folk som ligger nede, men Jorun Stiansen ligger såvisst ikke nede, der hun lyser mot oss fra tabloidenes forsider. Sannheten må hun tåle å høre:
Hun er et null og niks når det kommer til sangen. Hun synger surt og tamt, og gjør det fullstendig uten innlevelse. Hennes versjon av Tina Turners "What's Love Got To Do With It" er noe av det platteste jeg noen gang har hørt. Den synges bedre på 100 karokebarer i kongeriket, hver eneste lørdag.
Hennes finalerival, Tone Damli Aaberge, var hakket bedre - men heller ikke hun var i nærheten av kvaliteten på de 20-30 beste som for noen år siden deltok i Idol-forløperen "Stjerner i sikte".
Hvorfor det er sånn? Ikke spør meg; kanskje var casting-arbeidet bedre utført den gang. Eller er det kanskje så enkelt som at det upretensiøse "Stjerner i sikte" tross alt var en rein musikk-konkurranse. Her skulle ikke seerne "bli kjent med" deltakerne et halvt år i forveien.
For de som stemte fram Jorun Stiansen kan umulig ha stemt på ei artiststjerne, enn si et kommende idol. Så umusikalsk nekter jeg å tro det norske folk er.
Det faktum at VG og Dagbladet vier tullballet halve avisa i dag er... vel, egna til ettertanke. Mangfold og alt det der, ikke sant? Inntil jeg får tenkt meg grundigere om, legger jeg min sonore tenor inn i refrenget:
- Helt sinnsykt!
Del på Facebook | Del på Bluesky