Judas Priest: Gamle helter ruster ikke

(Oslo/PULS): Joda, så skulle jeg faktisk få oppleve Judas Priest i originalbesetning! Jeg var bare en liten tass når metalgudene holdt konsert i Skedsmohallen i 1986, og fant det best å holde meg hjemme. I ettertid har jeg opplevd både Halford solo og Judas Priest med Ripper bak mikken, men det var selvsagt stort å se gamle helter samlet igjen i Oslo Spektrum tirsdag kveld.

---

Judas Priest / /

Av Espen R. Hovelsen // 09.03.05

---

Judas Priest har eksistert i over 30 år, og kan notere på cv`en sin at de var bandet som definerte sjangeren heavy metal. I mine øyne finnes det kun to store band som med rette kan bruke betegnelsen pure heavy metal; Iron Maiden og Judas Priest. Dette er banda som står imot alle nye trender, og holder seg godt forankret i den klassiske metallen. I tillegg har begge disse banda utrolig mange lojale fans, samtidig som det stadig rekrutteres nye unge fans i stor skala. Selv om musikkverden til stadighet ser nye sub-sjangre innen metal, er det godt å se at noen ikke lar seg rive med i utviklingen. Priest gjør samme greia i dag som de gjorde på sytti og åttitallet. De bruker tilogmed de samme klærne (tilsynelatende)! Ettersom Oslo Spektrum var særdeles godt besøkt denne kvelden, tyder alt på at det er slik metalfolket vil ha det.

Helt ifra første skive "Rocka Rolla" (1974) og fram til skarpskodde "Painkiller" (1990) var Rob Halford den ubestridte høvdingen av metalvokalister og frontfigurer. Når han tok turen ut av skapet og ut av bandet, ble Judas Priest plutselig ikke så interessante for andre enn den virkelige diehard-fansen.

Etter mange år uten noe særlig fuzz, ble det furore når det sommeren 2003 ble annonsert at Halford igjen skulle overta vokaljobben etter at Ripper Owens hadde vikariert i en del år. Priest gjestet Rockefeller i 2001 med Ripper, og overbeviste ihvertfall undertegnede stort. Allikevel er det liten tvil om at Judas Priest med og uten Halford har vært to forskjellige verdener. Nå som The Metal God var tilbake, måtte Oslo Spektrum taes i bruk, og det var som nevnt godt befolket i storstua.

Det ble en velkjent åpning på konserten. Til tonene av introlåta "The Hellion" etterfulgt av "Electric Eye", var bandet klar for å rocke Oslo-publikummet, med en blanding av gammelt og nytt. "Angel Of Retribution" heter comeback-albumet, og det er dessverre ikke blitt tilsendt PULS-redaksjonen for anmeldelse. Dette er, som de fleste anmeldelser forteller, en plate som inneholder mye klassisk metal av den typen Judas Priest spilte på slutten av sytti- og begynnelsen av åttitallet. Et overraskende solid album er det blitt, og jaggu føk den ikke inn på sjette plass på denne ukas VG-liste.

KK DOWNING: Fremdeles på høyden (Foro: Odd Inge Rand/PULS)

Bassist Ian Hill ser ut som han har passert tresifra, og klarer ikke å holde takten i bass-bangingen sin, men spille det kan han fremdeles. Gitarduoen KK Downing og Glen Tipton kan man heller ikke plukke noe særlig på, til tross for ett kraftig feilskjær i "A Touch Of Evil", mens trommisen Scott Travis som har vært med en god stund nå, også er en ekstremt dyktig fyr. Solide musikere all over, altså.

Når det gjelder hovedpersonen selv, Rob Halford, så er ikke stemmen hva den en gang var. Mannen nærmer seg midten av femtiåra, og de høye tonene sitter sjelden når han tør prøve seg på dem, men stort sett kjører han et seift løp og tar snarveier for å unngå de høyeste falsettene. Allikvel, det oser autoritet av Rob Halford på scenen.

Nå er det dessverre slik i 2005 at settlister og fantastiske dvd-opptak gjør at man lett kan forutse hva man får servert. Det lider nok Priest litt av under denne turnèen. Ingen overraskelser var å spore, og settlista var velkjent for de som ville vite den. Det kan være en idè å i alle fall ha èn ekstra klassiker på lager som skiftes ut for hver kveld, bare for å holde spenningen oppe for diehard-fansen. I tillegg fantes det en del skjønnhetsfeil i den ellers så solide settlista. "Hot Rockin`" har ingenting i en Judas Priest-kavalkade å gjøre, og selv om jeg aldri har hørt "Breaking The Law", "Living After Midnight" og "You`ve Got Another Thing Comin`" framført live med Halford på vokal, er dette låter som for fansen ikke er av de mest spennende innslagene. Men bevares, det er ikke lett å utelukke slike klassikere fra settlista heller, så det er ingen enkel oppgave å sette sammen en konsert som tilfredstiller alle.

GLENN TIPTON: De gamle er eldst (og i noen tilfeller best!) (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Faktisk kunne jeg ønsket å høre flere låter fra den nye skiva "Angel Of Retribution". "Hellrider" for eksempel, skulle man tro hadde tatt seg særdeles godt ut live. "Judas Rising" var nemlig et høydepunkt, og den litt utskjelte singelen "Revolution" låt minst ti ganger bedre live enn på plate.

Andre høydepunkter var den akustiske versjonen av "Diamonds And Rust" fra godplata "Sin After Sin", (selv om jeg personlig godt kunne tenke meg å høre den i vanlig rocka versjon) og den ultimate Priest-balladen "Beyond The Realms Of Death" var mektig. Mektig var også utskjelte, men likefullt knalltøffe "Turbo Lover", frenetiske "Exciter" og übertøffe "The Ripper".

Selv om bandmedlemmene begynner å nærme seg pensjonsalder, tør vi håpe på enda flere besøk fra et av de virkelig store banda innen heavy metal sjangeren.

( )

Judas Priest spilte følgende låter i Oslo Spektrum:

Hellion / Electric Eye / Metal Gods / Riding On The Wind / The Ripper / A Touch Of Evil / Judas Rising / Revolution / Hot Rockin` / Breaking The Law / I`m A Rocker / Diamonds And Rust / Deal With The Devil / Beyond The Realms Of Death / Turbo Lover / Exciter / Victim Of Changes / Green Manalishi / Painkiller / Hell Bent For Leather / Living After Midnight / You`ve Got Another Thing Comin`

---

Del på Facebook | Del på Bluesky