Kreator: Enemy Of God

Mille Petrozza og hans Kreator er forlengst legendariske, og det største thrashbandet som har kommet ut av Europa. "Enemy Of God" er bandets ellevte studioalbum og etter kanonplaten "Violent Revolution" for tre år siden skuffer så absolutt ikke Kreator med "Enemy Of God".


Det er brutalt, fort, perfeksjonistisk og uhyre sofistiskert. Der andre tyske thrashband som Destruction og Sodom kan betraktes som rølpeband er Kreator definitivt ikke i den klassen i det hele tatt. Kreator er i sin egen, og det har de alltid vært.

Det er vel også grunnen til at Kreator alltid har eksistert, og ikke gjort comeback nå som alle andre metalband har gjort det. Og selv om det kun er Mille Petrozza som går igjen i alle Kreator-konstellasjoner, er det jo ganske enkelt fordi det er hans band og at det har han som er Kreator.

Tittelsporet åpner "Enemy Of God" og den kjører selvfølgelig over deg som et velorganisert luftangrep. Det er tørt, sylskarpt og herlig komprimert fra de fire høyt kompetente bandmedlemmene, og låtene "Impossible Brutality", "Suicide Terrorist" og "Murder Fantasies" er kroneksempler på hvordan ordentlig thrashmetall skal gjøres i 2004.

På hjemmesiden deres skryter trommeslager Jürgen Reil av hans inspirasjon Neil Peart fra Rush og på solopartiet i "World Anarchy" har han lånt "YYZ"-figuren og lagt til et basstrommekjør av en annen verden. Storveis.

Enemy Of God er 12 låter lang, og det er full rulle på et høyt nivå hele veien, både når det kommer til musikalske prestasjoner, låter, riff, produksjon og i det hele tatt... Kanskje en av neste års store metallplater i og med at det står "Release January 17" på mesterverket. Ikke bruk opp alle penga på øl i romjula med andre ord. Spar de heller til Enemy Of God med påfølgende konsertbillett til Betong fredag 4. mars.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Inferno - endelig tilbake!

(19.04.22) Ventetiden er over. Hele to år er gått siden forrige Inferno på Rockefeller. Festivalen har vært dypt savnet. Forståelig, da dette er så uendelig mye mer enn en musikkfestival av det beinharde slaget. Over alt hvor en ferdes i Rockefellers korridorer, hører en «alle verdens språk». Folk samles, prater, utveksler siden-sist-prat, klemmer, drikker øl - men for all del, musikken er pri én. Vi i PULS fikk med oss siste dag av denne 4-dagers festivalen. 5 band fikk vi sett totalt, og hvis dette var representativt for resten av festivalen, har nivået vært skyhøyt i år!


Litt frost fra Sveits ble blåst bort av kreative tyske klasebomber

(03.04.07) (Oslo/PULS): Det spørs om ikke du iløpet av denne uka må ta deg en tur i kirken, og i ren takknemlighet takke fyren på korset for at Norge nå opplever den tyngste metaluka i historien. I Oslo står bandene utålmodige i kø for å spille sitt sett med låter til metalfans i alle aldre, og det må være lov til å si at det ble en riktig pang-start på feiringen av Jesu død da selveste Celtic Frost og Kreator sto på scenen på Betong lørdag kveld.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.