Marianne Faithfull: Vagabond Ways
Han har ikke produsert mer enn en låt, men hans ånd hviler over hele produktet. Marianne Faithfull har gjort som Emmylou Harris; hun har skjønt at Daniel Lanois er mannen.
Hun ber ikke om oppmerksomhet annenhver dag, og når hun gjør det så har hun noe å melde. Hun er alle rockedamers Maria, og velger å ta av sånn denne gangen:
Oh doctor, please
Oh doctor, please
I drink and I take drugs
I love sex and I move around a lot
I had my first baby at fourteen
And yes I guess I do have wagabond ways
Og kompet? Kompet er altså slik Bob Dylan låter, når han overgir seg til mirakelmannen Lanois. Trommer? Jo, de er der, men Brian Blade har som vanlig ikke bruk for mer enn en brøkdel av et normalt trommesett. Produsenten, Mark Howard, velger øvrig instrumentering etter samme mønster: Jo mindre, jo bedre.
Walk like you talk; Marianne Faithfull har alltid insistert på sin egen og delvis den samme vei. Derfor er hun også i besittelse av en helt enestående kunstnerisk integritet. Det livet som ikke er verdt å leve akkurat nå - in this very hour - er ikke verdt å leve.
Mestparten av låtmaterialet på albumet er hennes eget, men hun kaster nytt lys over For Waiting You (Elton John/Bernie Taupin) og Tower Of Song (Leonard Cohen). Det er noe med røsten, fraseringene, tekstuttalen... hele Marianne Faithfulls uttrykk - hele jævla Marianne Fiathfulls vesen.
Hele hurven av rocklegender har falt for henne, og jeg skjønner dem godt. Om du lurer på hvem som er idol for Cortney Love, anbefaler jeg en titt på side to i coveret. Men du behøver ikke be om å få høre skiva, for således å tjuvtitte i butikken.
Denne plata kommer du nemlig ikke til å angre på at du kjøpte.
Del på Facebook | Del på Bluesky