Feeder: Echo Park

Feeder kan trygt plasseres i kategorien Fengende og gitarbasert støypoprock. Noe som da gjør det greit å nevne band som Weezer, Placebo og Foo Fighters i samme åndedraget. Sistnevnte band er det da også en link til i og med at produsenten på Echo Park, Gil Norton, også styrer spakene for Foo Fighters.


Echo Park er et album som bugner av potensielle singelhits, ikke hits som i hits, men som i hyggelige listeplasseringer og god spilletid på NRK Petre. Walesbaserte Feeder har en helt egen evne til å lage iørefallende melodier uten å slavisk følge alle regler for den slags.

Da tror man vel at albumet som en helhet er uten pletter? Nei, det er det ikke. Det er en slags omvendt 2+2=5 regel som trer inn, og det blir altså 3 i stedetfor 5. Tar man hver enkelt låt og hører på så blir man glad, og jeg skal love at Feeder kommer til å akkompagnere mang en sommerøl i 2001. Men hele albumet blir altså for mye, det holder med et lag smør på brødet.

Sitter også med en følelse av at holdbarhetsdatoen på denne skiva ligger nærmere melk enn salami, og at den fort kan bli stæsjet vekk mellom andre ting som smakte godt når det var ferskt. Best av alle de gode enkeltsporene er for øvrig "Seven Days In The Sun", en skikkelig godlåt om en tur til Mallorca.

Men, når alt dette er sagt; akkurat nå smaker ingenting bedre enn en liten og frisk dose Feeder. Velbekomme!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Feeder med nytt album i oktober

(25.07.02) Det walisiske bandet Feeder slipper i oktober sitt første album etter selvmordet til trommisen Jon Lee.


- Støyfullt med Muse og Feeder

(14.05.01) (Oslo/PULS): Det ble en støyfull aften da de britiske trioene Muse og Feeder tok turen til Oslo og Rockefeller lørdag kveld. Overraskende nok var Rockefeller nesten fullsatt, og responsen var stor.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.