Popium: Popium

Det handler om låter signert Frank Hammersland, og da er 60-tallet vanskelig å komme utenom. Men det bråker mer enn på lenge når han nå har mekka et flunka nytt band bestående av gamle musikerkompiser fra Bergen. Popium er det nærmeste vi til nå har kommet Oasis i dette landet, men Hammersland er tidvis mye mer pop-romantisk enn kollega Gallagher.

Av Arild Rønsen // 28.02.01

Vokalisten, gitaristen og låtskriveren Frank Hammersland var frontmann i Pogo Pops.
Keyboardisten Yngve Sætre fikk Spellemannpris som medlem i Barbie Bones, en utmerkelse han seinere ble til del som produsent for album med både Pogo Pops og DumDum Boy.
Gitaristen Martin Holmes var låtskriver i Sylvia Wane, og har vært turné-gitarist for Poor Rich Ones.
Trommeslager Frode Unneland begynte i Pompel And The Pilts, og fortsatte til Chocolate Overdose (er ellers fast medlem i Savoy, og har jobba med både a-ha og Ulf Lundell).
Bassisten Christer Ottesen er mest kjent fra sin tid i Cane.

Albumet braker bokstavelig talt løs med refrenget til den udiskutabelt helt fantastiske poplåta "Favourite Blunders"! Det er mulig Noel Gallagher ville kjenne seg enda bedre igjen i "Free Your Mind", men - poenget er: Dette er ordendtlig støyende pop/rock, melodisk som fy - men mer bråkete enn det meste Brian Jones fikk med seg før den fatale seansen i svømmebassenget det herrens år 1969.

"Dream Me Up A Dream" ligger som spor nummer to, og vi befinner oss plutselig i The Beatles' tidlige karriere. Tanken på å våkne et annet sted enn akkurat der hvor hun befinner seg er komplett uutholdelig - og det er... pop! Akkurat der Håkan Hellström befant seg idet han vant hjertene til et fulltallig pop-Sverige i fjor.

Pop er gøy, men det kan også være alvor. Avslutningslåta, "On The Rooftops", synes å ha avfødt den mest ektefølte teksten - og blir kanskje nettopp av den grunn platas høydepunkt?

Popiums debut-album er party-pop av ypperste merke.