Hellacopters trenger ny lydmann!

(PULS/Tromsø): Tittelen er virkelig bokstavelig ment - og det fort! Bandet spillte på Strøket søndag, foran et ikke så altfor entusiastisk publikum. Kanskje ikke så rart med den lyden?

Hellacopters / /

Av Mats Larsen // 30.01.01

Så hva er det da med "den" lyden? Vel, "den" lyden var grøtete, utydelig, gjørmete, alt lyd i min verden ikke skal være.

I begynnelsen druknet alt i bass, så fjernet lydmannen mye av bassen og dermed bunnen i lydbildet.

Bandet er heldigvis altfor rutinert til å se ut som om de gir faen, men det var ikke langt i fra i kveld. Den ene gitaristen var mest opptatt med å prate med roadien, uvisst av hvilken grunn. Nick Royale så ut som om han gjorde standardtricksene sine, men heller ikke mer.

Jeg vet egentlig ikke hva mer man skal si. Man skal ikke kjede seg på en konsert. I hvert fall ikke hvis man er på konsert med Hellacopters. Men, og det syns jeg var synd, jeg gjorde det.

Og hvilken konsert Nordlys' anmelder hadde vært på, forblir meg en stor gåte.

Del på Facebook | Del på Bluesky

The Hellacopters: - eksplosiv, høyenergisk rock

(13.02.25) Eksplosiv, høyenergisk skitten, rå rock med raspete vokal. Dette var hva vi fikk da kvintetten som utgjør dagens utgave av The Hellacopters besøkte Rockefeller i går. Samtidig en stor dose melodisk soft rock. Innledningsvis var det ren rockmagi.

Roskilde '08: Verdig avskjed

(04.07.08) The Hellacopters-vokalist Nicke Anderson så opp på sitt publikum etter tre låter med bredbeint gitarspilling og langhåra head-banging og sa ”ok?”. Publikum svarte med et ellevilt brøl. Dette er ekte rock’n’roll.

The Hellacopters: Head Off

(29.04.08) Skandinavias kanskje aller fremste rockealibi legger snart gitarene på hylla etter hele syv album og en Grammy på samvittigheten. Dette er et band som vil bli dypt savnet for deres vaskeekte attitude og svette konserter. ”Head Off” er et rent coveralbum med både låter som har inspirert dem og som fortjener mer oppmerksomhet.

Hellacopters gir seg

(15.10.07) De svenske garagerockerne som har hatt stor suksess i sin 13 år lange karriere, vil gi ut sitt siste album tidlig i 2008. De vil også legge ut på en avskjedsturnè som garantert vil sveipe innom Norge.

Hellacopters: Full gass på Rockefeller

(11.10.05) (Oslo/PULS): De trengte en pause, var borte ett år, og har kommet tilbake med kanskje sitt beste album noensinne. Med "Rock'n Roll Is Dead" i bagasjen gikk mann av huse for å ta i mot de svenske heltene på Rockefeller. Hellacopters kvitterte med en solid opptreden.

The Hellacopters & The Flaming Sideburns: White Trash Soul!

(09.03.01) Hellacopters fortsetter å utforske søttitallet, denne gangen sammen med sine finske frender Flaming Sideburns. Fra før av har Hellacopters utilslørt rappa et og annet triks fra øsrockere som MC5 og Sonic Rendevouz Band. Nå er turen kommet til søttitallsoul! Signert Smokey Robinson.

Hellacopters og Gluecifer til Tromsø!

(24.01.01) Hold på hattene, heis flagget og hent fram ølet! Det er klart for to konserter i Tromsø som det kommer til å gjetord om i ettertid: Hellacopters og Gluecifer er på vei innom Tromsø. Be there.

Hellacopters-sjeldenhet på vinyl

(08.12.00) Nå har du sjansen til å skaffe deg årets plate fra Hellacopters, "High Visibility", på et dobbelt vinylalbum. Kun fire tusen kopier er trykket av denne skjønnheten, som selvsagt har dobbelt utbrettscover og andre klassiske finesser. Den lille labelen Sweet Nothing er ansvarlig for utgivelsen.

Hellacopters: Sultne Rockere

(24.11.00) Forrige uke var Hellacopters på Oslobesøk for å promotere sisteskiva "High Visibility" og vise at de fortsatt er et liveband å regne med. PULS snek seg inn på soundchecken og møtte to sultne rockere som pratet villig vekk om rockemyten, vinylsingler, små plateselskap og drømmen om å bli blaxploitation-helter.

Hellacopters & Hives: Rock’n’roll Fun!

(15.11.00) (Oslo/PULS): Søndag var kvelden for breibeint gitarføring, vindmøller a la Pete Townshend, nakne brystkasser og langt, flagrende hår. Hellacopters var i by’n, og på John Dee fikk et svett og tettpakket publikum en førsteklasses fremvisning i samtlige av rockehistoriens klisjéer.

The Hellacopters: High Visibility

(09.11.00) De har turnert med Kiss, og kan tidvis minne om dem - spesielt i melodibygginga. Men Stockholm-baserte Hellacopters er mye bedre enn Simmons & Co. - ikke minst fordi de har en gitarist i sin midte som er modernist og tradisjonalist på en og samme tid.

Hellacopters til John Dee

(04.10.00) De svenske hard core rock'n'roll'erne i The Hellacopters er klar med sitt fjerde album. I den forbindelse legger de turen til Oslo.

Forrykende, Hellacopters & Supersuckers!

(06.03.00) Helaftens rockekveld med et av Sveriges kanskje mest oppegående rawkband + mer eller mindre legender innen amerikansk, punkrelatert rock ‘n’ roll; det blir forventninger av slikt. Gledelig er det å kunne meddele at både Hellacopters og Supersuckers i stor grad evner å innfri. En svett fest med høyt hevede armer og blinkende naglebelter.

Supersuckers & Hellacopters

(15.02.00) 2. mars er det bare å finne fram de aller tyngste rock’n’roll- og boogie-skoa. Til John Dee kommer amerikanske Supersuckers og svenske Hellacopters. Ikke nok med det; de har med seg britisk support: Groop Dogdrill.

Hektisk for Hellacopters

(01.11.99) Det svenske rock’n’roll-bandet Hellacopters har det travelt for tida. I etterkant av ”Grand Rock” har de vært på konstant turné, og på nyåret er de klar for sine til nå største oppgaver.

Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.

Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.

Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.

Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.

Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.

Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.