Westlife: Coast to Coast

Med sanger som "My Love", "I Lay My Love On You", "Against All Odds" med Mariah Carey, "Somebody Needs You", "Dreams Come True" og "Fragile Heart" er Westlife tilbake for å få ungjentene til å låse seg inn på rommet sitt med Westlife-plakatene sine, høre på de sensuelle stemmene mens de blir våte i buksa ved tanken på de nyyyyyydelige gutta som synger. Ikke denna jenta, nei!


Den sangen jeg legger merke til er "Against All Odds" featuring Mariah Carey (selv om det høres mer ut som Mariah Carey featuring Westlife - et forsøk på å nå en litt eldre fanskare, kanskje?).

Men det er mest fordi jeg har hørt denne før - med Phil Collins - og jeg tror ikke jeg er aleine om å tenke at dette var et forsøk på å redde nok et puse-album (de tror visst at å ta cover av en sang alle har hørt før gjør saken bedre…) fullt av "my love", "promise you my love", "reaching for my heart", "I lay my love on you", "I could talk all night just to hear you breathe", "you're all I'll ever need", "someone to love, someone to hold", "I would die for you" og en rekke andre floskler, som er brukt i hvert fall 100 ganger før i 100 forskjellige sanger. Av samme grunn, vil jeg tro.

Det verste er at det funker hver gang. Hver gang en artist/gruppe synger til ungjentene og nevner "love", "heart" og "I need you" smelter de små, uerfarne hjertene deres, de oppfører seg som gale på konsertene og griner mens de hopper opp og ned hvis de får møte dem. Det begynte med Elvis og Beatles, fortsatte med Wham! og Duran Duran, og nå er det sånn omtrent 20 forskjellige fabrikkerte gutteband å legge sin elsk på.

Jeg tviler ikke på at dette albumet blir en like stor suksess som det forrige. Ettersom alle sangene handler om det samme som på det forrige albumet og de samme gutta synger, spiller det vel egentlig ingen rolle hva vi andre måtte tro og mene.

Den samme fans skaren vil kjøpe dette albumet like fort - om ikke raskere - enn det forrige, og de vil nå første plassen - akkurat som forrige gang. De er høyt på strå nå, men hvem vil huske dem om 10 år? (10? -Red.)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Westlife kommer i mai

(23.01.08) Boyband-bølgen er så visst ikke over, og Take That nyter godt av sitt comeback. 26. mai kommer Westlife, et av de store boyband-navnene, til Norge igjen for første gang på 4 år.


- Thank you, thank you, thank you, sa Moby

(12.12.00) (Oslo/PULS): Like mange takk fortjener den lille mannen som gjorde Nobels Fredpriskonsert 2000 så minneverdig. Det var uten tvil Mobys kveld, hvor han kjørte over verdensnavn som Natalie Cole, Westlife og Lee Ann Womack. Vår egen Sissel, nigerianske Femi Kuti og walisiske Bryn Terfel gjorde også en hederlig innsats for så vel underholdning som fredsbudskap med sine totalt ulike uttrykk.


Westlife til Valhall

(08.12.00) Søndag 22. april gjester guttegruppa Westlife Valhall rett ved Valle Hovin i Oslo. Odins rike vil dermed fylles av tenåringsjenter med overstyrte hormoner og fem dansende gutter som nettopp er ferdig med kvisestadiet.


Westlife: Westlife

(16.12.99) Jeg lurer på hva det er – mer spesifikt – som gjør at jeg syns dette er så helt forjævlig?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.