All Saints: Saints & Sinners

De fire unge, vakre og høyst levende britiske helgenene i All Saints er tilbake med langspilleren "Saints & Sinners". Etter utrolig suksess verden over med deres debut for tre år siden, knyttet det seg store forventninger til oppfølgeren. Og de infris så til de grader! Dette er uten tvil en av høstens gledeligste overraskelser på pop-fronten.


Super produsenten William Orbit kaster glans over fire av låtene på Saints & Sinners, og to kjenner vi allerede: "Pure Shores" fra The Beach-soundtracket, og den nye singelen "Black Coffee".

"Surrender" og "Dreams" utmerker seg også som to av albumets høydepunkter. Der Orbit sklei over i det vulgære på Madonnas siste, har han imidlertid tatt med seg det delikate og skjøre som satte spor på Madonnas forrige. Og formelen funker perfekt også denne gang.

"K-Gee" Gorden og Johnny Douglas, som også produserte det første albumet, ivaretar jentenes etablerte sound og setter vokalen i fokus. Og det er
uten tvil vokalen som bærer melodiene. Men samtidig kan jentenes til tider monotone koring oppleves som noe trøttende i lengden. Men det er nå det eneste jeg har å utsette på albumet.

Ellers er platen fyllt til randen med gode, fengende og funky pop-perler. I denne sjangeren er det lett at album blir produsert rundt et par singel-suksesser, hvor resten av låtene fungerer som fyllstoff. Her derimot er så og si alle låtene potensielle hit'er.

Og allerede nevnte "Surrender" er noe av det nydeligste jeg har hørt på lenge. Den lettere psykedeliske "Woopin' Over You", minner en smule om
deres krydder-venninner, uten at det er noe galt i det, og "Distance" høres
til tider ut som en poppete versjon av Erykah Badu.

Melanie, Shaznay, Nicole og Natalie sitter med sterke kort på hånden
i denne runden, akkurat som sist. Det første albumet som solgte godt og vel 10 millioner på verdensbasis, leverte fem store hits, og det klarer de glatt denne gangen også!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Melanie Blatt: Stein helgen

(12.06.01) Eks-All Saints' Melanie Blatt første solosingel - "Let's Get Nice" - vekker oppsikt om dagen. Mest fordi den handler om gleden ved å bli høy gjennom marihuanarøyking. Mange er således bekymra for signaleffekten dette har til unge All Saints-fans.


Slutt for All Saints, Nicole & Natalie Appleton går duo

(09.01.01) Nicole og Natalie Appleton - halvparten av All Saints - har signert platekontrakt med Warner Music. Dermed ser det virkelig ut til at eventyret All Saints har kommet til veis ende.


Liam Gallagher & Liam Howlett - vår tids Linda & Yoko?

(08.01.01) Et og annet tyder på at det går mot slutten for den suksessrike jentegruppa All Saints. Skal vi tro den stadig mer høylydte sladderen, legges mye av ansvaret på skuldrene til Appleton-søstrenes kjærester - Oasis-vokalisten Liam Gallagher og The Prodigys produsent og DJ Liam Howlett. Historien gjentar seg med andre ord: I sin tid ble jo Paul McCartneys og John Lennons kjærester - Linda Eastman og Yoko Ono - beskyldt for å være årsak til at selveste The Beatles gikk i oppløsning.


Everlast + All Saints = Sant?

(06.11.00) Jentene i All Saints har ikke for vane å inngå samarbeid med andre enn seg sjøl. Nå antydes et prosjekt sammen med Everlast.


All Saints vippa ned Mariah Carey

(09.10.00) Mariah Carey og Westlifes grusomme utgave av Phil Collins "Against All Odds" fikk ikke lang levetid på toppen av de britiske hitlistene. Denne uka går All Saints rett inn som #1 med sin nye singel "Black Coffee".


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.