Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

The Beths begeistret på Parkteatret

The Beths leverte vakker balansekunst mellom hjertesorg og gitarpop. God "feeling", og tilnærmet kirurgisk presisjon.


The Beths / Parkteatret / 08.10.25


Hele veien fra New Zeeland kommer The Beths - skal vi si et av de aller heteste indiebandene for tiden. De har nok gått litt under radaren for folk flest. Tydelig at dette er en godt bevart hemmelighet for «de som følger med» på musikkscenen (dvs. si kjernemålgruppe: De som lytter til Y2K m/Jørgen Hegstad på NRK).

Parkteatret hadde muligens fått plass til to til, helt bakerst i et helt stappa lokale. Men da måtte merchen ha pakket sammen - så fullt var det altså. Og ganske så varmt til oktober å være.

Auckland-kvartetten – med Elizabeth Stokes på vokal og gitar, Jonathan Pearce på gitar, Benjamin Sinclair på bass og Tristan Deck bak trommene – har siden starten vært kjent for å balansere mellom det såre og det energiske.

Gjennombruddet kom med "Future Me Hates Me" (2018), en eksplosjon av bittersøt powerpop som fanget både kritikere og publikum. Med "Jump Rope Gazers" (2020) skrudde de ned tempoet og åpnet døren til et mer reflektert og følsomt uttrykk, mens "Expert in a Dying Field" (2022) befestet deres posisjon som et av de mest konsistente og melodisk skarpe bandene i indie-verdenen.

Alt dette beviste de til gangs for et begeistret publikum på Parkteatret. Velkommen igjen, da blir det vel på Sentrum Scene?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.