Darling West utstråler eleganse

Ingen skarpe kanter. Bare pur nytelse.


Det har gått to år siden vi fikk «Cosmos», og de forhaster seg ikke, ekteparet Tor Egil og Mari Kreken. Nå leverer de en smått utvida EP.

Det hele tikker inn på 25 minutter, inkludert instrumentale mellomstikk – som ikke er lagd for å «hoppe over». De er nemlig veldig fine.

Kreken-paret står for det aller meste av musikken og framførelsen. Når de trenger bistand, henter de for som oftest inn Haakon Aase. Han figurerer både som komponist, fiolinist og arrangør.

Komposisjonene er stadig like fine, arrangementene likeså. Søtladent? Nei, det vil jeg ikke si. Noen ganger skal vel musikk rett og slett være vakker? Miksen av akustisk og elektrisk gitar er utsøkt tilrettelagt, det samme med orkesterarrangementene.

Det er ikke alltid fornuftig å trekke musikalske paralleller, men når du hører «Our Little World» er det vanskelig å ikke sende tankene til Simon & Garfunkel. Men alt du får er original Darling West.

Betagende, er kanskje det mest dekkende adjektivet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Darling West

(10.06.23) Hardtarbeidende folk-pop band med nytt album i bagasjen. Kjent som et strålende live-band. Hør hva Puls' minireporter mener.


Darling West – retro, og moderne

(05.04.23) Det er mange gode grunner til å like Darling West, ikke minst dette: De er et band som tør å spille god, gammeldags (les; 70-tallet) pop-musikk – og samtidig få det til å låte duggfriskt.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.