Darling West utstråler eleganse

Ingen skarpe kanter. Bare pur nytelse.


Det har gått to år siden vi fikk «Cosmos», og de forhaster seg ikke, ekteparet Tor Egil og Mari Kreken. Nå leverer de en smått utvida EP.

Det hele tikker inn på 25 minutter, inkludert instrumentale mellomstikk – som ikke er lagd for å «hoppe over». De er nemlig veldig fine.

Kreken-paret står for det aller meste av musikken og framførelsen. Når de trenger bistand, henter de for som oftest inn Haakon Aase. Han figurerer både som komponist, fiolinist og arrangør.

Komposisjonene er stadig like fine, arrangementene likeså. Søtladent? Nei, det vil jeg ikke si. Noen ganger skal vel musikk rett og slett være vakker? Miksen av akustisk og elektrisk gitar er utsøkt tilrettelagt, det samme med orkesterarrangementene.

Det er ikke alltid fornuftig å trekke musikalske paralleller, men når du hører «Our Little World» er det vanskelig å ikke sende tankene til Simon & Garfunkel. Men alt du får er original Darling West.

Betagende, er kanskje det mest dekkende adjektivet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Darling West

(10.06.23) Hardtarbeidende folk-pop band med nytt album i bagasjen. Kjent som et strålende live-band. Hør hva Puls' minireporter mener.


Darling West – retro, og moderne

(05.04.23) Det er mange gode grunner til å like Darling West, ikke minst dette: De er et band som tør å spille god, gammeldags (les; 70-tallet) pop-musikk – og samtidig få det til å låte duggfriskt.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.