Darling West utstråler eleganse

Ingen skarpe kanter. Bare pur nytelse.


Det har gått to år siden vi fikk «Cosmos», og de forhaster seg ikke, ekteparet Tor Egil og Mari Kreken. Nå leverer de en smått utvida EP.

Det hele tikker inn på 25 minutter, inkludert instrumentale mellomstikk – som ikke er lagd for å «hoppe over». De er nemlig veldig fine.

Kreken-paret står for det aller meste av musikken og framførelsen. Når de trenger bistand, henter de for som oftest inn Haakon Aase. Han figurerer både som komponist, fiolinist og arrangør.

Komposisjonene er stadig like fine, arrangementene likeså. Søtladent? Nei, det vil jeg ikke si. Noen ganger skal vel musikk rett og slett være vakker? Miksen av akustisk og elektrisk gitar er utsøkt tilrettelagt, det samme med orkesterarrangementene.

Det er ikke alltid fornuftig å trekke musikalske paralleller, men når du hører «Our Little World» er det vanskelig å ikke sende tankene til Simon & Garfunkel. Men alt du får er original Darling West.

Betagende, er kanskje det mest dekkende adjektivet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Darling West

(10.06.23) Hardtarbeidende folk-pop band med nytt album i bagasjen. Kjent som et strålende live-band. Hør hva Puls' minireporter mener.


Darling West – retro, og moderne

(05.04.23) Det er mange gode grunner til å like Darling West, ikke minst dette: De er et band som tør å spille god, gammeldags (les; 70-tallet) pop-musikk – og samtidig få det til å låte duggfriskt.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.