Darling West – retro, og moderne

Det er mange gode grunner til å like Darling West, ikke minst dette: De er et band som tør å spille god, gammeldags (les; 70-tallet) pop-musikk – og samtidig få det til å låte duggfriskt.


Mari Sandvær Kreken og Tor Egil Kreken er fundamentet i bandet, men de hadde neppe kommet så langt uten hjelp fra sine faste samarbeidspartnere Christer Slaaen (gitar, kor, mm.) og Thomas Gallatin (trommer).

De framfører altså popmusikk sånn som den låt før Susanne Sundfør, Emilie Nicolas og alle de andre mer og mindre elektro-inspirerte sjangerkameratene. Men hvem ville takka nei til pop-utgaven av Fleetwood Mac i dag?

Mari og Tor Egil liker å gjøre duetter, og det låter kjempefint. Har du lyst på en forhåndslytt, går du mer enn gjerne til avsluttende «Echoes». Hvis ikke dette er nydelig popmusikk, må jeg umiddelbart skifte yrke. Men hvorfor får jeg ikke vite hvem som trakterer en så følsom trompet? Dette uvesenet med ikke å kreditere alle som skal krediteres, må bokholderiet i norsk musikkindustri snart få orden på!

Lydbildet er behagelig variert. Som du vel har skjønt; innafor rammene av det mange vil kalle polert pop. I retning d’Sound – som vel aldri har hatt med banjo i sin mix?


Favorittlåt: «Old Man»; om en gammel som bærer en koffert som er enda eldre enn han sjøl … En tekst som kunne være en roman verdig.

Se her, hva man kan få til med enkle, tradisjonelle virkemidler:

«Cosmos» er et gjennomført vakkert pop-album for den voksne lytter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Darling West utstråler eleganse

(14.03.25) Ingen skarpe kanter. Bare pur nytelse.


Miniøya: Darling West

(10.06.23) Hardtarbeidende folk-pop band med nytt album i bagasjen. Kjent som et strålende live-band. Hør hva Puls' minireporter mener.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.