Rockheim – en turbulent historie
Direktører har kommet og gått. Men Terje Nilsen er den samlende figuren for Rockheim. Hans motto: «Vi snakker om å ta vare på vår kulturarv, det er det som er mandatet og Rockheims ansvar.»
Terje Nilsen understreker at det er hans, helt subjektive historie – «min reise gjennom Rockheim fra den starta i 2005 til siste arbeidsdag i oktober 2021».
For å si det enkelt: Direktørsjiktet kommer ikke til å like denne boka. Det kunne vel egentlig heller ikke gå bra, når noen mente det var fornuftig å samle Rockheim og Ringve museum under én direktør? Hva med å la den samme redaktøren styre både Klassekampen og Finansavisen?
Da «Museums-Rock-Norge» skulle samles gikk det som vanlig her i landet mellom knatter og knøs. Oslo satsa på Popsenteret, Trondheim på det som skulle bli Rockheim, og i periferien fantes etter hvert Rock City Namsos.
Alle alternativ, vil jeg tro, ble i utgangspunktet styrt av optimistisk stormannsgalskap. Bare de fikk sikra seg Åge Aleksandersens skrivestue, skulle Rock City Namsos bidra med 70 arbeidsplasser til byen!
Men dette er historia om Rockheim i Trondheim. Hvilke kriterier skulle Rockheim oppfylle? Terje Nilsen: «Rockheims mandat er å samle inn, dokumentere, forske på og formidle den norske pophistorien fra 50-tallet og frem til i dag.»
Terje Nilsen mener ledelsen ofte ikke har skjønt oppgaven, men dette mandatet har Rockheim på mange måter innfridd – ikke minst takket være Terje Nilsen. Man behøver ikke trå innafor dørene i denne mystiske kolossen av en bygning for å skjønne at det har smelt i dørene her. Om de hadde hatt en HMS-ansvarlig her, ville vedkommende fått nok å henge fingrene i.
Terje Nilsen har hatt sine kontroverser som ansatt på Rockheim, ikke minst fordi han konsekvent har kjempa for at Rockheim ikke skal være ensbetydende med rock. Wenche Myhre var en av de første artistene som fikk sin plass i Rockheim Hall of Fame, og mange lurte på – og lurer kanskje stadig på – hvorfor jazzmusikere som Jan Garbarek og Karin Krog er «innlemmet» i dette selskapet.
Terje Nilsen mener fortsatt at «artister som på sin måte har sprengt grenser, uansett sjanger, er verdige til å bli innlemmet i HoF».
Hvordan oppsto ideen om et rockmuseum? Terje Nilsen mener Helge Gaarder skal tilskrives mye av æren. Gaarder var vokalist i Kjøtt og Cirkus Modern; organisator av Norges svar på Live Aid – Forente Artister; byråkrat i Oslo kommune – og i en toårsperiode redaksjonssekretær i PULS.
Nilsen har stått for bokbad og diverse sceneprat med norske artister – Aunt Mary, Backsteet Girls, Vazelina Bilopphøggers, TNT, New Jordal Swingers, Mari Boine, Jan Eggum … og mange flere. Men kanskje savner jeg flere anekdoter – utover at Rolling Stones spilte på lydanlegget til Pussycats i Sjølysthallen? Terje Nilsen har møtt så mange – så jeg er sikker på at han mer «juicy stoff» å fortelle!
Du vil finne opp til flere eksterne bidrag. De mest interessante er Jørund Bøgebergs minner fra a-ha-konserten på Rock in Rio i 1991 og Eigil Bergs flotte portrett av «plateprodusent og lydmagiker» Nils B. Kvam.
Mange har sendt sine ønsker i anledning boka – Claudia Scott, Anita Skorgan, Frode Alnæs, Svein Gundersen, Morten Abel, Lars Lillo-Stenberg, Ronni Le Tekrø, Åge Aleksandersen. Det virker både unødvendig og jålete å sette dem på trykk. Hva skulle de ellers ha sagt, enn at de mener å ha hatt et feiende flott forhold til forfatteren?
Store deler av boka handler om Terje Nilsens hjertebarn – Rockheim Hall of Fame. Her er etter hvert store deler av Musikk-Norge «innlemmet», i tråd med Terje Nilsens policy for foto-utstillinger – Wenche Myhre, Jahn Teigen, Pattie Boyd (ex-kona til George Harrison og Eric Clapton), Arne Bendiksen, Casino Steel, Junipher Greene og Kalvøyafestivalen.
Mye av Rockheims turbulente historie oppsummeres av mangeårig prosjektleder Arvid Esperø. Han ble intervjua av Adresseavisen i anledning museets 10-års jubileum i 2020:
«Vi kjempa steinhardt for at rocken endelig skulle tas på alvor, og få et eget sted, en egen bygning og en egen direktør. At disse to museene (Ringve og Rockheim) nå skal ha en felles leder, er et stort tilbakeskritt, og vitner om manglende forståelse og innsikt i rockens betydning for historia vår.»
Terje Nilsen har skrevet ei viktig, tidvis underholdende og kanskje først og fremst debattvenlig bok. Et essensielt bidrag til debatten som fortsatt pågår – om rockens innpass i det offisiøse Kultur-Norge. Jeg minner om Lumbagos vokalist og låtskriver Morten Jørgensens utfall under dannelsen av Oslo Rockeklubb i 1981 (sitert etter hukommelsen): «Rock har ingenting på statsbudsjettet å gjøre! Rock er det motsatte av Staten!»
Del på Facebook | Del på Bluesky