Lars Saabye Christensens (så langt) samlede poesi

Ta deg god tid. Skjenk deg et glass rødvin eller en kopp kaffe. Eller sett på ei plate med det utmerkede bandet Norsk Utflukt. Lars Saabye Christensens poesi kan brukes til så mangt. Også til dette – stille kontemplasjon.


Det blir sagt om Keith Richards, gitaristen i The Rolling Stones, at han er utstyrt med (minst) elleve fingre. De som er til overs for de ti vanlige, er gitarstrenger.

Det samme kan på mange måter sies om Lars Saabye Christensen. Hans virke, både som skjønnlitterær forfatter og poet, er tett knytta sammen. Lars Saabye Christensen er blues, in persona.

Han gir ut bøker omtrent like ofte som vi andre bytter t-skjorter. Hvor mye tid bruker han på denne imponerende produksjonen? Mye, vil jeg tro. Antageligvis all sin tid. Og den er, som vi alle veit, begrensa.

Dette fortjener han stor takk for. Ikke minst fordi han aldri er sikker i sin sak:

Jeg hakk’e peil
Jeg hakk’e peil
men det er ikke min feil

Boka er rikt illustrert. Men det morsomste bildet handler om et møte som aldri fant sted. Et fotografi Saabye Christensen sjøl tok. I en bar i Paris så han plutselig Tom Waits, samtidig som han var i gang med å gjendikte «Potter’s Field» til norsk.

Turte han å nærme seg? Slå opp på side 264.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Et ettertenksomt portrett av Lars Saabye Christensen

(18.11.23) Han er ingen enkel person å få fatt på, Lars Saabye Christensen. Oppi hodet hans svirrer en hel masse ting. Dette veit vi jo fra før, alle vi som har lest bøkene hans og hørt alle blues-låtene han har satt tekst til. Denne filmen er forsøksvis et portrett, og gir noen svar.


Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker – a perfect match

(20.11.22) Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker serverer moderne kammermusikk. De gjør det med bravur.


Buicken må holdes på veien!

(28.04.22) Det ryktes det at Buicken nå rygges inn i garasjen for godt. Det må ikke skje.


Livet - sett og opplevd fra hotellrommet

(22.05.18) Hva fordriver man tida med når man bor på hotell – om ikke å skrive dikt?


The Beatles for blodfansen

(27.03.18) I 1964 spilte The Beatles i København, med vikar for Ringo på trommer. En norsk fotograf foreviga begivenheten.


Lars Saabye Christensen/Ole Henrik Giørtz: Skrapjern Og Silke

(27.01.99) Herrene Saabye Christensen og Giørtz fikk i oppdrag å skrive bestillingsverk til fjorårets Molde-festival. "Skrapjern Og Silke" blei en stor suksess på scena, men det trenger ikke nødvendigvis å forbli en suksess når det skal overføres til CD. Har de greid det? I all hovedsak ja.


Et overfladisk portrett av Magne Furuholmen

(04.06.25) Han skulle kanskje hatt navnet Mange, ikke Magne. For Magne Furuholmen er en mann med mange jern i ilden.


Jo Nesbøs krim om et slitent USA

(09.01.25) «Minnesota» er handlingsmetta og spennende som fy. Men dypest sett er dette noe langt mer, og noe ganske annet, enn en krimroman.


Kjartan Fløgstads sangskatt i bokform

(28.12.24) Kjartan Fløgstad er en rimsmed par excellence. Og ja – han danser med orda.


David Bowie og Joy Division – hvem var viktigst?

(09.12.24) Børre Haugstad er i gang med et slags livsverk. I år har han kommet til nummer 6 i serien om vinylens historie.


Rockheim – en turbulent historie

(03.12.24) Direktører har kommet og gått. Men Terje Nilsen er den samlende figuren for Rockheim. Hans motto: «Vi snakker om å ta vare på vår kulturarv, det er det som er mandatet og Rockheims ansvar.»


Highway 61 – om veldig mye annet enn Bob Dylan

(22.11.24) Alle som har bare litt kjennskap til Bob Dylan, vil umiddelbart tro at ei bok som har «Highway 61» i tittelen – vel, den må handle om Bob Dylan. Men dette er ikke ei bok om Bob Dylan, selv om den også handler om Bob Dylan.