Bel Canto er tilbake i meget god form

Det er ikke enkelt å forklare hva "arktisk" betyr. Men dette er arktisk. Bel Canto er tilbake.


Ryktene har gått en stund, men nå er det altså sant. Duoen er tilbake igjen med nytt album - «Radiant Green». 22 år etter «Dorothy’s Victory» er de igjen klar for å øse av sitt musikalske univers.

Foruten en liten konsertrunde i 2017, har det vært farlig stille fra duoen. Det har gått lang tid, men det kan nesten ikke merkes på det musikalske. «Radiant Green» låter så absolutt Bel Canto. Kalde, arktiske toner strømmer ut av høyttalerne med Anneli Dreckers umiskjennelige stemme svøpt inn i lydlandskapet. Det oser av kreativitet og spilleglede.

Albumet åpner med «Grass Mint Crisp», som også var første smakebit som kom tidligere i år. Jeg skal innrømme at skepsisen slo litt inn der. Følte at noe manglet, det var ikke like magisk og trollbindende som tidligere. Men heldigvis blir det motbevist i neste låt, «Erlkönig». Her slår duoen ut i full blomst. Anneli har bearbeidet Goethes tekst og er herlig og isende lydsatt.

Den magiske “Train Window Girl” smyger seg innpå deg. Her strekker magien seg langt utover hva man kan drømme om. Strykere manøvrerer seg gjennom det musikalske landskapet, mens det klimpres på gitarer og den vakre saksofonsolen til Steven Brown fra Tuxedomoon smyger seg inn. Legg på Anneli Dreckers franske vokalfremføring og det er nærmest fullendt. Man tas med inn i en liten film i musikalsk fremtoning. Du kan se for deg hvordan verden passerer utenfor vinduet, mens toget farer frem.

De har fått med seg originalmedlemmet Geir Jenssen, bedre kjent som Biosphere, på to av låtene på albumet. Hans er med å sette sitt preg på produktet. Jenssens tilnærming til elektroniske lydkulisser tas inn, og man hører tidlig Bel Canto i det fjerne. Når Sondre Lerche i tillegg gjør full crooner på «Virginia» og de iskalde beatsene strømmer ut på «Lake Ice» tar de oss med tilbake til tidenes morgen. Det svevende og melodiøse alvoret ligger der fortsatt.

Et lite hvilespor mot slutten av albumet, “The Winds Of The Milky Way”. Musikalsk låter det fint og Nils Johansen har fritt spillerom, men det faller igjennom og forblir litt heismusikk. Men om man tar den som et vorspiel til avslutningssporet “Wave Without A Shore” fungerer det maks. Gitarflikkingen tas med videre til et stille, nedtonet lydbilde. Med Nils Petter Molværs trompet og celloen til Frida Fredrikke Waaler Wærvågen gir det albumet en vakker, mytisk avslutning som tar oss med ut i natten.

Bel Canto skal gjøre noen få utvalgte konserter gjennom sommeren, med første konsert på Festspillene i Bergen 29. mai.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Magiske Bel Canto

(31.05.24) Endelig var ventetiden over. Bel Canto skulle nok en gang innta en scene med sine magiske toner og rytmer. Festspillene i Bergen hadde fått æren å være åsted for deres første konsert på seks år. Tidligere i år kom bandet med sitt første album på 22 år. «Radiant Green» viste at bandet fortsatt har mye å bidra med.


Bel Canto for viderekomne

(26.09.10) (Oslo/PULS): Anneli Drecker, Nils Johansen og Geir Jensen inntok Rockefeller fredag med over 20 gamle låter i bagasjen. Det ble kjent og kjært for noen, men kanskje også ukjent og sært for noen andre.


Bel Canto: Retrospect

(04.04.01) Fem studioskiver og 15 års bandvirksomhet oppsummeres av Bel Canto i Retrospect. Det virker veldig naturlig at denne utgivelsen kommer nå, slik at en foreløpig omfattende karriere kan oppsummeres i 18 låter fra hele perioden.


Viva Bel Canto!

(30.03.01) (Oslo/PULS): Bel Canto fyller femten, og torsdag kveld var Rockefeller åsted for en musikalsk mimrestund sammen med et av Norges aller viktigste og spennende band. I snaue to timer oppsumerte Anneli Drecker og Nils Johansen sin fantastiske karriere.


Aktiv helg i Tromsø

(30.03.01) (Tromsø/PULS): Tromsø som konsertby blir bare bedre og bedre. De neste dagene skal d'Sound, Hellride, Hellbillies og Bel Canto spille i Tromsø. Og Bel Canto skal til og meg gjøre en konsert neste fredag. Jøss.


A-ha inviterte til pop-fråtseri

(25.03.01) (Vallhall/PULS): Verdens største norske band - a-ha - beviste nok en gang hvor store de er. Og det på hjemmebane, ett drøyt år etter at håpet om en a-ha konsert i Oslo Spektrum ble forkastet fordi ingen trodde de tre gutta ville klare å fylle storstua. Men etter en parademasj uten like gjennom Japan, Tyskland og hos våre naboer Russland og Estonia i øst, var det vår tur - Endelig!


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


Nærmest perfekt, Anneli!

(09.10.00) (Oslo/PULS): Lørdagens konsert med Anneli Drecker på John Dee var siste sjanse for Oslo-folket å få med seg Tundra live. Neste måned reiser Anneli til Japan og Tyskland med a-ha, og så er det på'n igjen med Bel Canto.


Anneli Dreckers "Tundra"

(01.02.00) Bel Canto-vokalisten Anneli Dreckers solo-album kommer - helt sikkert - 27. mars. Tittel: "Tundra".


Nydelig, men Bel Canto er ikke noe funk-band!

(15.06.99) Nydelig, svevende, atmosfærisk. Bel Canto har en sjelden orginalitet og dybde i låtene, og kveldens konsert var intet unntak. Likevel må det sies at det nyere og mer funk-inspirerte låtmaterialet kler Bel Canto dårlig.


Forførende Bel Canto

(12.02.99) Anneli Drecker og Nils Johansen vært to av Norges beste scenekunstnere i over ti år, og har ikke mista et snev av kredibiliteten på veien opp. Konserten på Rockefeller bekrefta den høye posisjonen.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.