Charles Lloyd: Jazz? Pop? Glem det – musikk for folket.

Ikke alle kan «revolutionize music five times», som Miles Davis mente han gjorde. Men en mann som med god grunn kan si at han konstant har re-vitalisert sin musikk, heter Charles Lloyd. Han fyller 83 år i dag!


Han har spilt med The Marvels siden 2015, en jazz-kvartett han har fronta sammen med gitaristen Bill Frisell. Lenge før det, i gamle dager, ble han kobla til navn som Charles Mingus, Ornette Coleman og Eric Dolphy – among other legends. Midt på 60-tallet jobba han med Keith Jarrett (piano) og Jack DeJohnette (trommer), mens Miles Davis snuste på de samme musikantene – og selvfølgelig stakk Miles av med trofeene.

I 1966 kom han opp med «Forest Flower: Charles Lloyd at Monterey». Charles Lloyd var en av de første jazz-musikerne som solgte over én million plater, og viste faktisk vei til Miles Davis’ eventyrlige suksess med «Bitches Brew». Her hører man kanskje også forløperen til Chick Coreas Return to Forever?

Allererde på det første albumet med The Marvels, "I Long To See You" i 2016, gikk han "pop". Først med Bob Dylans "Masters Of War", så med en nydelig utgave av Billy Prestons "You Are So Beautiful" (mest kjent i Joe Cockers versjon), med selveste Norah Jones som vokalist.

I 2018 slo Charles Lloyd seg sammen med dronninga av americana – Lucinda Williams. Jeg kan bare beklage på det dypeste; jeg rakk aldri å anmelde storverket «Vanished Gardens». Du får finne fram til gullet på egenhånd.

I tillegg til å servere egne låter, henter han på «Tone Poem» fram komposisjoner signert Thelonious Monk og Ornette Coleman – og ikke minst Leonard Cohen. «Anthem» har nok aldri blitt framført i vakrere mood.

Musikken på «Tone Poem» er hva Miles Davis kalte social music. Gi faen i hvilken benevnelse kritikerne måtte velge. Dette er musikk for folket.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.