Kaizers Orchestra live i Bergen
Underfundige og agressive Kaizers Orchestra når kokepunktet i Bergen
Tekst og foto : Tineke Strømme / /
I Bergen by er det knappe 3 varmegrader og lett sludd i luften. Kaizers Orchestra har tatt seg oppgaven å varme opp bergenserne i Grieghallen denne lørdagen. De er ute på sin foreløpige siste turne, disse gutta med ompa og polka på tønnefat som varemerke.
Billettene ble revet vekk på kort tid, og Peer Gynt salen er smekkfull av forventningsfulle bergensere i alle aldre. Temperaturen stiger og applausen brøler når Kaizerser entrer senen. Ingen oppvarming synes å være nødvendig, Kaizers skal varme opp 600 vinterkalde vestlendinger selv.
På spillelisten for kvelden er det lagt vekt på triologien Violetta Violetta, og da kanskje med mest lys på vol III. Men slagere fra eldre utgivelser står også på repertoaret.
Det hele gyver løs med ”Aldri Vodka, Violeta” som åpningsmelodi. Publikum synger og stemningen er allerede i taket.
Janove Sjakalen Kaizer tar seg kledelig tid til å prate litt om sitt og sine under låtene, skryter av Bergen som by og Bergenserene som publikum. - Pianist Helge Risa har sine røtter i byen, skal vite.
Men prestasjonsmessig lar sekstetten seg ikke affisere av den etter hvert dominerende varmen. Gassmasken sitter godt på Helge Risa, og Janove fører standhaftig sine lette og noe fjollete og stilfulle dansetrinn hele konserten gjennom. Når ”En For Orgelet og En For Meg” spilles, gir Janove seg løs på stortrommen med dundrende begeistring.
Når ”Maistro” og ”170” kommer som slagere fra tidligere album, suppleres disse med oljefatslag fra Zahl. Nei, det manglet ikke på innlevelse og engasjement fra noen
”Tvilling” spilles halvveis i løpet og da trenger bandet tydelig en ny pause, lyset dempes og mellomspillet strekkes noe langt for at bandet skal få rehydrers. Men nå viser det seg at vannflaskene er byttet ut med vinglass.
Janove Ottesen må etter hvert kaste både dressjakken og tversoversløyfen etter jublende tillatelse fra publikum. Han sier så med et svett smil: ”Når det er varmt, sier Keith Richards at man skal spille blues, så det gjør vi nå! Her er” Støv og Sand” fra Violetta, Violetta vol II.” Blueslåten bæres på Geir Zahls stilfulle gitarføring og gir en cool stemning i salen.
Om det er varmen som etter hvert gikk til hodet til Ottesen kan en undre på. Men det kan i alle fall tenkes som en forklaring eller en unnskyldning på hvorfor han tenkte det var morsomt å dra Brann/Viking vitser på scenen (i Vikings favør vel og merke). Publikum buet og lot seg ikke begeistre av vitsene i det hele tatt. Stemningen ble nesten en tanke klein. Men så dro Kaizers til med ”Satan I Halsen” og alt var glemt. Bergenserne var igjen glade!
Siste halvdel av konserten startet med ”Djevelens Orkester”, og slager etter slager fra gammalt av kom trillende som ompatakter i et sigøynerorkester.
På tross av den nesten uholdbare varmen, og sviktende ventilasjon, drev bandet livlig på. Helge Risa levde sitt rigide og strenge rolleliv bak orgelet, med både gassmaske og soldathjem fra noe som synes å være fra første verdenskrig.
Når ”Begravelsespolka” ble spilt som ekstrasang nr to, hadde Janove Ottesen spandert på seg et kostymeskifte, en blodrød skjorte, sort tversoversløyfe og bowlerhatt, lik som i den offisielle musikkvideoen.
Gitarist Geir Zahl, stod for ikke bare elegant gitarføring, men ved to anledninger dro han fram kubeinet og gjøv løs på både oljefat og bilfelger med kubein, i gammal Kaizers stil.
På andre time, gikk Kaizers av scenen, for så og komme tilbake og servere hele tre ekstra låter, ”Hjerteknuser”, ”Begravelsespolka” og ”Ompa til du dør”. En avslutning til å ta pusten av en, og passende til noe som kanskje kan være siste gang Keiserne av polka spiller innendørs i byen.
600 bergensere ble danset polka med, sunget ompa for, og herjet med i Peer Gynt salen. Et klamt og svett publikum gikk glisende og varm ut i Bergens sluddbetungete gater denne lørdagskvelden. Det er plutselig ikke så lenge til våren likevel.
Tekst og foto: Tineke Strømme
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.