Oslo Ess: Venner på scenen
Rockefeller var fullsatt, og Oslo Ess leverte sin karakteristiske vestkystøstkantpunk med høy intensitet fra begynnelse til slutt. De virker tighte, noe som trolig er et resultat av over hundre konserter hittil i år. På tross av den store arbeidsmengden er det mer enn nok energi i Åsmund Lande og Oslo Ess.
Oslo Ess / /
Ikke uventet var det den fem år gamle låten «Kakkerlakkene» som åpnet ballet. Den figurerer også som åpningsspor på den nye skiva, Verden på nakken, venner i ryggen, noe som viste omtrent hvor de har tenkt å legge lista for kvelden. Den Offspring-aktige låta blir tett fulgt av de to neste låtene på det nye albumet, og hele Oslo Ess drypper av svette etter under ti minutter. Et fullsatt Rockefeller setter pris på åpningen, noe Oslo Ess igjen synes å sette pris på.
 Foto: Tor Øyvind Sjøvik |
En andpusten Åsmund Lande brukte i løpet av konserten mye tid på å markedsføre både bandmerch og en ny sjutommer, som var å få kjøpt på Rockefeller både før, under og etter konserten. Det er tydelig at de satser tungt på dette på denne turneen, og de gir virkelig alt på scenen. Etter hvert får også vokalist Lande litt fri fra hovedjobben sin, og gitarist Peter Larsson tar over med sin svenske calipunklåt «Är du som jag?», som også er fra Verden på nakken, venner i ryggen.
Det er ikke tvil om at Oslo Ess liker å låte som de kommer fra California, og inntrykket forsterkes av bassist Knut Oscar Nymo, som ligner litt på Rancids Lars Frederiksen med sin blonde piggsveis. Nå føles det ikke helt som å være på punkekonsert, men det er fordi Oslo Ess har et ganske bredt nedslagsfelt, noe som gjør at de trekker publikummere som trolig ikke normalt går på punkekonsert også. For eksempel dukker Pål Tøien, bedre kjent som OnklP, opp og gjør låta «Fritt fram» sammen med Oslo Ess når stemningen har blitt relativt god. Om det er noe som kan trekkes frem som et høydepunkt fra kvelden, så er det definitivt denne låta.
 Foto: Tor Øyvind Sjøvik |
Konserten for øvrig bar preg av ekstremt varierende lyd, noe som strengt tatt burde vært på plass etter over hundre konserter på svært kort tid. Til tider var lydbildet unyansert, noe som stikker kjepper i hjulene for et av landets mest energiske liveband. I tillegg til dette, er livesettet til Oslo Ess svært forutsigbart, noe som gjør at det føles som en bra, men ikke eksepsjonell konsert. Oslo Ess har mer inne enn dette, det vet vi.
Etter en drøy time går de av scenen til øredøvende jubel, noe som var velfortjent etter bra innsats fra hele bandet konserten igjennom. Verken «Gi meg noe dritt» eller «Alt jeg trenger» fra debutskiva Uleste bøker og utgåtte sko hadde på daværende tidspunkt blitt spilt, og det var et tegn på at Oslo Ess hadde flere ess i ermet. I tillegg til de to nevnte, spilte de «Kjøtt og blod» og «Hold deg våken». Også disse er å regne som hits i Oslo Ess-sammenheng, og mange publikummere ble nok holdt våkne av øresus et stykke ut i natt til søndag.
Del på Facebook | Del på Bluesky