Robyn: Body Talk Pt. 2

Tjuvsvensken Robyn må man nesten kunne kalle henne, for hun stjeler beats og stiler helt vilt fra øverste hylle. Men smart er hun, for vi lar oss alle lure, og faller som fluer for denne jenta.


Allerede på første låten ”In My Eyes”, så starter hun med å låne fra F.R. Davids ”Words” som sklir elegant over til Irene Caras Flashdance-hit ”What A Feeling” og ender som en hybrid av Madonna og Björks mange hits fra 1990-tallet. Hun gjør låten selvsagt helt til sin egen, med sin søte og naive vokal, som jo også er hennes kjennemerke.

Men Robyn kan også låte tøff, noe hun beviser i neste låt ”Include Me Out”, hvor hun rapper som rene Missy Elliot. Vi skal overhode ikke la vær å inkludere Robyn! Til og med ikonet Snoop Dogg vil være i Robyns indre krets, og bidrar på hennes låt ”U Should Know Better”, som er en hypermoderne låt med både ”video-game beats” og sing-song rappestilen som kanskje er best kjent fra Kesha-låten ”Tik Tok”.

Det er vanskelig å si hvilke låter som er de beste på dette albumet, rett og slett fordi de alle er så bra i sin sjanger, men en låt som skiller seg nevneverdig ut er ”We Dance To The Beat”, en blanding av techno-lounge meets Jean Michel Jarre. Utypisk for Robyn, men den viser hvor allsidig hun er.

Avslutningsvis får vi den søte balladen ”Indestructible” hvor hun er akkompagnert av et klassisk symfoniorkester. Også i denne låten kan man dra paralleller til Madonna, og hennes ”Papa Don't Preach”, denne gangen.

Dersom det er noe som helst å rakke ned på her, så må det være at selve produksjonen høres veldig amerikansk ut. Robyn har uten tvil brukt mye penger på dyre produsenter etc., men med hennes voksne budskap, velskrevne tekster og ikke minst, hennes gullstrupe, så er også Body Talk Pt. 2 en sikker vinner på dansegulvet!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Do it again, please!

(21.07.14) Røyksopp og Robyn er lyden av vår tid. Av flere forskjellige årsaker.


Robyn: Body Talk Pt. 3

(23.11.10) Når 2010 skal oppsummeres blir nok Robyns tre kapitler av «Body Talk» nevnt. Kapittel tre er en EP, som føyer seg fint inn i rekken med fengende poplåter fra den svenske popprinsessen.


Robyn i Ås: Popprinsessen innfridde

(07.10.10) (Ås/PULS): I helgen var det svenske stjerneskuddet Robyn i Ås. Den antatt dyreste timen i UKA i Ås sin historie kan meget vel også ha vært en av de beste. I kveld venter Sentrum Scene på Robyn, og hva de kan vente seg kan du lese her.


Robyn: Body Talk Pt. 1

(22.06.10) Glem det enerverende åpningskuttet, der Robyn forteller all verden hva det er som ”fuckin’ kills me”. Den svenske superstjerna som ble døpt Miriam Carlsson leverer ellers elektronika i sjangerens absolutte elitesjikt.


vianova - støy, men ikke vilkårlig støy

(06.11.26) Følelsene som ligger bak strømmer ut i salen. Det er akkurat så bra som jeg forventa, det er enda bedre, det er råere enn jeg kunne forestilt meg.


Kul sleppefest, Birgitte!

(05.11.26) Emma Birgitte Ovlien oppfører seg som hun er født til å stå på ei scene. Så har hun også noen hundre konserter bak seg til tross for at hun er bare 22.


Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Kakofonisk sanseopplevelse fra Andesfjellene

(02.11.26) Los Thuthanaka bombarderte kroppen med rytmisk rystende sanseinntrykk da de opptrådte på et utsolgt Blå i Oslo under Oslo World. Med flakkende strobelys, vibrerende bass fra cd-spillere, keytar, keyboard og gitar ga de oss rytmisk støy med tidvis overskridende kvaliteter der fortid og fremtid sammenføyes til noe egensindig, eksperimentelt, instrumentelt elektronisk.