Skambankt: Søvnløs
Skambankt fra Jæren i Rogaland har til nå gledet oss med 3 album ("Skambankt" i 2004, "Eliksir" i 2007 og "Hardt Regn" i 2009) og en EP ("Skamania" i 2005). Klarer de å følge opp seiersrekken med enda en triumf med "Søvnløs"?
Først av alt; bandet har tonet ned punk-rocken fra den første skiva, og det er mer eller mindre streite rockelåter å finne på de siste utgivelsene. Men for all del, det betyr ikke at låtene ikke rocker.
Jeg husker fortsatt mitt første møte med Skambankt. Det var på Øyafestivalen for 4-5 år siden, der de spilte fletta av samtlige, og gav publikum en skikkelig musikalsk knyttneve. Knyttneven har senere løsnet litt i senere tid, og i 2010 er det vel bare en liten ørefik igjen.
Så til Søvnløs. Den begynner med en helt ok låt; "Kaos, Så Inferno", en noe pussig start på albumet, men etter par gjennomganger så blir låta bare bedre og bedre. Catchy refreng er et av kjennetegn til bandet, og intet unntak på denne låta.
"Jesus Av Vår Tid" er neste låt ut, og den treffer meg ikke helt. Riffene er tøffe, men drivet og trykket mangler. Den faller litt i mellom trøkket fra punken, og radiovennlige rockelåtene.
Radiosingelen "Mantra" er bare perfekt. Forrige album hadde låta "Malin", mens i 2010 er det altså "Mantra". Herlig rockelåt alle kan synge/skrike med på, og har du ikke hørt låta på radioen denne sommeren, så hører du nok kun på Klem FM. Denne låta alene er verd pengene alene.
Men det stopper ikke der, no sir. "Amnesti" er en rimelig streit rockelåt...med piano og koring. Skitten boogie-rockelåt, en cool en så dann.
Så roer Ted Winters det ned med "En Lang Strek" og lar lytteren få pusten tilbake. Ganske kjedelig faktisk, og stort bedre blir det faktisk ikke av neste låt heller; "Nattergal".
Men så kommer balladen "Født På Ny", og gitaren spiller i harmoni med rolig pianotoner. Rockevokalen passer som hånd i hanske, en ballade alle kan like.
"Berlin" er noe anonym og kjedelig, og låter som noe B-preget Queens Of The Stoneage. Men "Kvelertak!" derimot går rett i strupen på deg, og dermed er lytteren plutselig tilbake til debutalbumet; rå, kompromissløs og energisk punkrock. Faktisk den eneste låta med utropstegn i tittelen, noe alle sporene på debutskiva hadde. Full fart med andre ord. Siste sang ut er "Retrett", en rolig avbalansert avslutning på et bra album.
Skambankt leverer et solid stykke handverk, noe som har blitt en vane fra disse gutta. Børge Henriksen er som alltid stødig og trygg bak trommesettet, og sammen med bassisten Tolak Friestad utgjør de et godt fundament i Skambankt. Med den gjengen i ryggen skal det mye til for at Ted feiler....noe han sjelden gjør hverken med Kaizers Orchestra eller i Skambankt.
Skambankt rocker både i studio og på scenen, begge deler anbefales på det sterkeste!
Del på Facebook | Del på Bluesky