Puff Daddy: Forever
Puff Daddy har vel ikke overrasket oss nevneverdig tidligere (bortsett fra skjendingen av «Kashmir», jeg ble satt ut), og han gjør det heller ikke på «Forever». Fæl tanke hvis han skal være blant oss for alltid, men det er nok bare skryt. Dette er nemlig ikke spesielt holdbart, og han er så tett i kjeften at han neppe kan vare særlig lenge i sine trakter.
Produksjonen er akkurat så kremren og nesten svulstig som forventet, bare ikke alltid så vennlig. Glatt kommersrap-lyd, men med et tidvis kaos av samples og beats, som om de helte alt ut på en gang... jeg blir heller skremt og forvirra. Det høres i hvert fall ikke fett ut. Daddy har dessuten en udiskutabel nasal stemme som mange andre fedre, og han rapper sjelden sånn at jeg flirer av iver. Nei, han gjør aldri det. Noen av gjestene hans er derimot ikke å forakte, uten at de gjør tidenes vokalsjongleringer av den grunn.
«Forever» er akkurat som du tror. Lite kredibel irettesetting og opphøying, usedvanlig kvalmende tendenser til å velge lag med Faderen (trosser du Daddy, trosser du Gud...) og store, store dollars.
Lite å hente her, med mindre du er en liknende playa selv, men det er du ikke. Puffy er nemlig kongen! Han driter soft ice. Public Enemy-«coveren» vil jeg ikke snakke om.
Del på Facebook | Del på Bluesky