Roskilde 2010: Vampire Weekend: Dypest bass, høyest falsett og finest vær

De nerdekule gutta i Vampire Weekend hadde flaksen på sin side i Arena. Været, lyden og publikum var med dem fra første stund.


Vampire Weekend / /


For å feire omgivelsene spilte Vampire Weekend "Holiday" fra den nye skiva, Contra. Stemningen sto i taket og ingen kunne si seg misfornøyde med tingenes tilstand. Smilene var nesten uten unntak i alles ansikter da amerikanerne fortsatte med "M79", en låt som handler om en bussrute i New York.

Folk hoppa opp og ned og klappa i takt, som de pleier å gjøre når de hører musikk de liker. Svettelukta hadde satt seg godt i alles nesebor da øynene til backdropen, dama fra coveret på den nye skiva, begynte å lyse rødt. Strobelys og "California English" fulgte tett etter. "...this is good, now you get to sweat out all the toxins," ble de priviligerte publikummerne opplyst om.

Vampire Weekend fikk Arena til å gå amok med deres største hit, "A-Punk". De aller fleste sang med, og tradisjonen med call and response ble videreført på en annen låt fra debutskiva, "Blake's Got A New Face".

Konserten avtok litt etter hvert, men etter en liten dal kom et nytt høydepunkt. Verdens tøffeste trommis dunka i gang "Mansford Roof", som skulle avslutte festen for denne gang. Dette var absolutt en konsert å få med seg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vampire Weekend: Contra

(14.01.10) Spinkle, hvite nerder som spiller afrobeat er ikke et veldig vanlig syn. Nå har de i tillegg begynt å blande electronicaelementer inn i lydbildet sitt.


Øya 2009: Uovervinnelige Mew

(13.08.09) (Oslo/PULS): 4 dager før Mews tredje plate ligger klar i butikkene er det bare å konstatere at danskene kommer til å eie resten av 2009. Konserten på Øya ble en perfekt miks av gammelt og spennende nytt.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.