Megadeth: Fullt hus, men ikke helt stormende jubel

(Oslo/PULS): Med en helt magisk kveld på Rockefeller februar 2005 friskt i minne var det lett å bli fintet ut av egne forventninger da Megadeth spilte for utsolgt hus på Sentrum Scene torsdag. Kun tre konserter inn i årets turné og med ny gitarist manglet den snart 25 år gamle thrashmaskinen litt smøring.


Megadeth / /


United Abominations følger etter den meget så imponerende The System Has Failed (2004) og Megadeths nye album er blitt 9 måneder gammel allerede. Men som sist, da bassist James MacDonough hoppet av midt i turnéen, har gitarist Glen Drover gjort det samme denne gangen. Inn har Chris Broderick kommet, en mann som forøvrig har tjenestegjort i Nevermore og Jag Panzer fra før.


JAMES LOMENZO: Den gamle White Lion-, Black Label Society- og David Lee Roth-bassisten står nå på Dave Mustaines lønningsliste. Foto: Odd Inge Rand.

Med kun to konserter i ermet foran et utsolgt Sentrum Scene var det litt rusk i maskineriet, og både lyd, band og valg av setliste var noe under pari. United Abominations er slett intet dårlig album, men det har nok ikke så mange kommende klassikere som The System Has Failed har. Åpningen med "Sleepwalker" og senere "Washington Is Next" var grei nok, men låter som "Gears Of War" og "Burnt Ice" er lett glemte i Megadeths platehistorie som til sammen har solgt over 20 millioner eksemplarer på 11 studioforsøk.

Dave Mustaine var forøvrig i godt slag, og tok et stort jafs av Rust In Peace til glede for mange. Det var slett ikke ueffent at både "Tornado Of Souls" og "Take No Prisoners" var tilbake i repertoaret i tillegg til de hyppig brukte "Hangar 18" og avslutningen "Holy Wars".


CHRIS BRODERICK: Ikke helt varm i trøya enda. Foto: Odd Inge Rand.

Chris Broderick viste takter, og valget er nok mer enn greit nok så lenge nykommeren blir varm nok i trøya og får Megadeth-katalogen nok inn i blodet til å levere mer overbevisende en faktum var under dette Oslo-besøket. Broderick er forøvrig likevel ganske lik Glen Drover i både spillestil og fremtoning, så Dave Mustaine har heller ikke denne gangen valgt en gitarist som kan ha et potensiale til å bli en profil som Marty Friedman.

Til tross for litt Rust In Peace-overraskelser, var det lite nytt å hente i en setliste med vante favoritter som "Wake Up Dead", "A Tout Le Monde", "Trust" og avslutningslåtene "Symphony Of Destruction" og "Peace Sells". Når da låter som middelmådige "Gears Of War" og "Never Walk Alone", samt Countdown To Extinctions noe glemte avslutningslåt "Ashes In Your Mouth" skulle utgjøre resten av beholdningen denne kvelden ble det litt for lett å bli skuffet.


MEGADETH: Bedre sist. Foto: Odd Inge Rand.

Det betyr ikke at Megadeth i 2008 har potensiale, for når både gitarist og setliste får en sjanse å få justert seg til så blir nok Megadeth til en brutal og velsmurt thrashmaskin igjen.

Megadeth spilte dette på Sentrum Scene:

Sleepwalker/Take No Prisoners/Wake Up Dead/Skin O' My Teeth/Washington Is Next/Kick The Chair/In My Darkest Hour/Hangar 18/Gears Of War/A Tout Le Monde/Tornado Of Souls/Ashes In Your Mouth/Never Walk Alone/Symphony Of Destruction/Trust/Peace Sells

Ekstra: Burnt Ice/Holy Wars


Del på Facebook | Del på Bluesky

NRF: Dave Mustaines drømmeår

(09.07.10) (Kvinesdal/PULS): Etter en rekke oppløftende hendelser er nok 2010 Megadeth og Dave Mustaine sitt beste år kanskje noensinne. Konserten i Kvinesdal gjenspeilet iallefall det, da publikum fikk en Megadeth-konsert fra et band i absolutt storform.


Føljetongen Dave Mustaine (Megadeth) og Kristin Winsents (NRKs Lydverket)

(17.10.09) Denne uken hadde NRKs Lydverket intervju med Dave Mustaine fra Megadeth. Etter instrukser fra managementet fikk Lydverkets Kristin Winsents streng beskjed om å ikke nevne Metallica. Det messet han imidlertid om selv hele intervjuet igjennom, og nå truer han Winsents med juling for å ha kringkastet det hele.


Megadeth: Endgame

(15.09.09) Dave Mustaine sutrer fremdeles om både Metallica og andre metalkollegaer. Selv har han enda en gang et helt nytt band i platesammenheng, og "Endgame" er Megadeth på sitt mest brutale noensinne.


Megadeth: En Mega-opplevelse

(16.02.05) (Oslo/PULS): Det er 10 år siden Dave Mustaine og hans Megadeth sist sto på en scene i Norge, og de har også vært oppløst i mellomtiden. Nå har Dave Mustaine trosset legen sin og dratt på tur igjen, med nytt band og en av hans desidert beste plater i bagasjen.


Megadeth: The World Needs A Hero

(31.07.01) Med sitt niende album sier Megadeth seg ferdige med light-metal flørtingen, og smeller til med den tyngste platen siden Rest In Peace fra 1990. Dave Mustaine er fremdeles sjefen over alle sjefer, og hans navnebror Dave Ellefson på bass er fremdeles med på laget. Tilbake er også "maskot" Vic Rattlehead på et motbydelig cover, som blant annet forhindret bandet å spille i Malaysia på årets turné.


Marty Friedman ute av Megadeth

(11.01.00) Marty Friedman, en av gitaristene i Megadeth, har slutta i bandet.


- Vi gir tungrocken kredibilitet

(08.11.99) - Vi er blant de ytterst få banda som gir tungrocken kredibilitet, hevder Megadeth - plateaktuelle med “Risk”. På åttitallet var de “the godfathers of speed metal”. Men Megadeth per 1999 handler om alt annet enn nostalgi. Møt de eneste gjenværende originalmedlemmene; Megadeth-sjefen og frontfiguren Dave Mustaine og bassisten Dave Ellefson.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.