Paul McCartney: Memory Almost Full
Ikke helt på høyde med smått fantastiske Chaos And Creation In The Backyard, men solid - nok en gang. Mer enn det: 65 år gamle Paul McCartney lager vital popmusikk mer moderne enn hva det store grosset av hans 40 år yngre kolleger evner å komme opp med. Han kan selvfølgelig aldri gjøre Beatles påny, men nå er hans snart 40 år lange solo-karriere i ferd med å bli til en katalog ingen andre har nubbsjans til å strekke seg etter.
Han åpner med en trudelutt der han ber alle ha en fin kveld med dans og sang, men for øvrig er albumet prega av trøblete forhold på hjemmefronten - og av en tekstforfatter som saktens befinner seg i en alder da det er naturlig å se i retning av the other side.
Men han er livat, en AFP-pensjonist som er sugen på livet: "I've got to much om my plate/Don't have no time to be a deasant lover".
Med få unntak spiller han alle instrumentene sjøl, og det er grunn til å be de som ikke har oppdaga det før: Hør hva slags trommeslager Paul McCartney er, og lytt til hva som gjør at han av flere og flere oppfattes som en revolusjonerende bassist i pophistoria. Vi kunne legge til rollen som pianist; det er ikke en hvilkensomhelst familieunderholder som skreiv og framførte "Lady Madonna", og som i 2007 holder liv i "Mr. Bellamy".
Han opererer på grensa til det pinlig-private i "Gratitude", en sang som åpenbart handler om hans anstrengte forhold til sin andre kone Heather Mills - men for en fin sang det er!
Albumet vil nok av mange oppfattes som en sammenhengende sangsyklus, men for meg handler det først og fremst om "Only Mama Knows" og "House Of Wax". Den første grenser opp mot musikken han gjorde på rock'n'roll-cover-albumet "Run Devil Run", mens den andre ligger tett opp mot stemninger og et lydbilde vi forbinder med Pink Floyd.
Fantastiske låter, begge to.
Det er vanskelig å fatte at han bare var 24 da han, sammen med John Lennon og de andre to i The Fab Four, skapte "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Det er om mulig enda vanskeligere å forstå hvordan blodet fortsatt flyter gjennom disse helt ekstraordinære pop-venene - 40 år i ettertid.
Del på Facebook | Del på Bluesky