Ash for menigheten
(Oslo/PULS): Det var mye rock i Oslo by fredag kveld, og det forklarer muligens litt av det dårlige publikumsoppmøte under gårsdagens Ash-konsert. I tillegg var det tredje gangen i år bandet gjestet hovedstaden, så kvelden var nok forbeholdt de virkelige diehard-fans av bandet.
Ash / /
Irske Ash har lenge hatt et solid navn blant rockerne her i landet, men de har i grunnen aldri opplevd noen form for hysteri. De har sin jevne dose med fans, som sakte men sikkert vokser bittelitt, men under fredagens konsert på Rockefeller var det mye ledig gulvplass. Likevel skapte de trofaste diehard-fansene mye liv og røre i området foran scenen.
Ash hadde hard konkurranse om publikummerne denne kvelden. For eksempel spilte Slayer og Slipknot i Spektrum, og The Datsuns i etasjen under (John Dee). I tillegg var dette altså den tredje Oslo-konserten på litt over et halvt år, så det kan vel være noen av grunnene til at det var god plass på Rockefeller.
"Girl From Mars" åpner ballet, og setlista videre består av en fin blanding låter fra det siste albumet "Meltdown", og noen av de største hitsene fra resten av karrieren. Ash har jo holdt på i godt over ti år nå, til tross for at de fortsatt er unge og spreke. De har i løpet av hele karrieren vært veldig aktive på turnèfronten, og har i så måte mye liveerfaring. Det merkes godt, og det er lite å utsette på selve framførelsen. Lyden derimot, er ganske slett i første halvdel av gigen. Veldig diskant og grøtete lyd, gjorde opplevelsen noen hakk dårligere, men dette tok seg opp etterhvert.
Fra det nye albumet får vi låter som "Evil Eye", "Vampire Love" og "Starcrossed", mens gamle favoritter som "Shining Light", "Walking Barefoot", "Cherry Bomb", "Oh Yeah" og "Kung Fu" låter like fräsht som de alltid gjør. Den 10 år gamle singelen "Jack Names The Planets" får vi forresten også servert. Leveransen er som vanlig bunnsolid fra Ash. Ikke noe dilldall, men straight forward catchy rock`n roll, slik det bør være. Tim Wheeler & co sprudler kanskje ikke like mye som de er kjent for å gjøre, men gir allikevel nok jern til at man må si seg fornøyd med innsatsen.
"Orpheus" avslutter hovedsettet, men et par ekstranumre blir det selvsagt. Gjennombruddslåta "Goldfinger" var dog ikke å finne der heller.
En bra konsert, men ikke en gig som vil bli husket i så altfor lang tid framover.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Ei gitarplate for mørke høstkvelder
(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.