Monumentet Andrej Nebb

Når Andrej Nebb drar fram sirkelsaga, og serverer disse låtene som ekstranumre: Kalhoz, Bo Bo Cie, Double Station, Monument, Grønn Gudinne. Da er livet verdt å leve.

---

Andrej Nebb / /

Av Arild Rønsen // 02.07.99

---

Fredag ettermiddag med Andrej Nebb i Howlidgården, fem meter fra Numedalslågen, i solskinn. Vi snakker Idyll. Og pur rock’n’roll – og vi benytter likegodt anledninga til å be eierne av Justisen i Oslo om å avlegge gruvebyen en studietur. Howlidgården er så å si identisk med de gamle trebygningene som ligger rett under helikopterdekket til Bondevik, og de burde kunne utnyttes til noe mer kulturelt enn bare å lange øl.

Andrej Nebb tar imot i kledelig, grønn hatt, og konsentrerer seg om låtene fra årets ”Natural”. Bare sang-titlene er jo nok til å skjønne at dette ble en storveis opplevelse. ”Stabburheten”, ”På Heimveg”, ”Protest (Ojce)”, ”Ikke Slakt Min Hane”, ”Rønna”, ”Norsk Kjærleiksong”…

- Dette handler om norsk nator, mener Nebb – et signal til bandet om å legge ut en streit, to minutter lang, enkel rocklåt. Andrej har teksten i høyre hånd, mens Per Vestaby (bass), Palle Krüger (trommer) og Helge Hovland (gitar) pumper rock’n’roll. Det er steinbra, og det er ikke reint lite nostalgisk for store deler av publikum, som synes å ha levd deler av sin ungdom til tonene av DePress.

Andrej Nebbs ”Natural” framstår som rockens svar på Sex Mob. Minimalistisk, men ytterst funksjonelt. ”Primitiv rock”? Nja; og noen ganger er det en hedersbetegnelse. Det syns folk også, når Nebb midt i ska-låta (!) ”Bo Jo Cie” sender mick’en rundt.

Andrej Nebb beskriver vel best sjøl sin rolle i norsk rock: ”Monument”.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky