Rastafarouts: Bombaklad (promo)

Haily, haily respect brothers and sisters. Me man, myself and I really digg dis. Vel, vel der var den, promoen til Rastafarouts, og det må jeg si, fytterakker'n! Her snakker vi fet reggae,dro meg rett tilbake til 70 åra og det jeg forbinder med reggae. Masse lyd , masse rytmer og masse GROOOOOOVE!


Skiva starter med låta "Hoga Hei", i grenselandet til ska, iallefall hva tempoet tilsier. norsk tekst med humor. Svinger som bare F.

Låt to, helt klart min favoritt - "Ganja Man" - fet fet trad reggae med et knakandes godt arrangement. Kan ikke annet enn å rose den opp i skyene. Og bare for og bevise at dem kjenner sine røtter så er samme låta med i dub version.
Laaang nok til å inhalere minst en Bob Marley minne-zigg.

Dette bandet har utviklet seg til noe helt spesielt. Har hørt mange forsøk på band inne denne sjangeren. men de fleste har som regel manglet noe. Blitt fort patetisk med stupide tekster og skranglete. Her er det nok av alt - ett tett lydbilde som sitter.

Om resten av CDen holder samme standard, så vet jeg hva jeg kommer til å skanke rundt til i sommer. Løp og kjøp!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.