Dandy Warhols sparker fra seg live
(Bergen/PULS): Dandy Warhols er best når de er seg selv. Det fungerer ikke like bra når de eksperimenterer med psykedeliske rockepos. Men Dandy Warhols viste likevel hva som bor i bandet da de innledet Europaturnéen sin i Bergen og Kvarteret fredag kveld.
Dandy Warhols / /
Dandy Warhols åpner konserten med "Godless", til publikums enorme begeistring. Det klappes, hoppes og jubles. Så er da også "Godless" en deilig enkel rockelåt, som følges opp med "Be-In". Da fungerer det ikke like bra for Courtney Taylor-Taylor og resten av bandet. De mister grepet på publikum etter bare en sang, og pratingen publikum imellom blir som vanlig irriterende. Er det ikke nesten utrolig hvor mye folk har å snakke om - under en konsert?!
Det går en tre-fire sanger til før Dandy Warhols fester grepet igjen. Trommeslager Brent DeBoer har våknet nå, og dundrer i vei. Han gir alt der han sitter, alene i mørket bak trommene. Selv om han er anonym på
scenen, klarer han å videreformidle mye energi over på publikum.
Stemningen i lokalet, både blant publikum og mellom band og publikum er meget
bra under midtre del av konserten. Da spiller Dandy Warhols energisk rock på en slik måte publikum sjelden er vant til å bli servert musikk. Pete Holmström skyter riff etter riff ut fra gitaren sin, Courtney synger publikum til ekstase med sin hese røst, og Zia McCabe stråler bak vekselvis keyboards og bass. Bandet uttalte før konserten at de var slitne, og at de helst bare ville sove. Noe må ha skjedd, for de holder det gående i nesten to timer.
Konsertens to høydepunkt er "Bohemian Like You" og "Not if You Were he Last Junkie On Earth". Da kan vi virkelig snakke om massesuggesjon. Publikum er i bandets hule hånd, alle hopper opp og ned, enten de vil eller ikke. Courtney drar av seg på overkroppen, til jentenes store glede. Aller gladest var nok hun som ble tatt opp på scenen av Zia.
Med seg live har Dandy Warhols en ekstra turnémusiker, Troy Stewart. Med sin karakteristiske hvite cowboyhatt var det aldri mulig å se fjeset hans der han spilte trompet. Med Troy som hjelpespiller, klarer Dandy Warhols å få frem magien fra deres siste album også når de spiller live. Og, enda bedre: De viser seg i stand til å improvisere en smule, slik at de drar ut sangene. På det viset blir Dandy Warhols aldri kjedelige.
Etter nesten to timer, to røykepauser og mange sanger, blant annet "Green", "Minnesoder", "I Love You" fra album nummer to, og "Horse Pills", "Get Off" og "Solid" fra deres nyeste album, er folk flest fornøyd med hva de har fått.
Dandy Warhols skal ha plusspoeng for at de gir så mye av seg selv på scenen, til tross for en litt treig start. Svakheten ved konserten var lyden, som ikke var den aller beste - og Dandy Warhols forsøk på å høres ut som Sonic Youth.
Dandy Warhols er best når de er Dandy Warhols. Da er det faktisk ikke mange som er bedre enn dem.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Ei gitarplate for mørke høstkvelder
(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.