Erykah Badu: Mama's Gun

Det må være lov å si at denne 28 år gamle dama har det meste. Om vi i denne omgang lar det reint eksteriørmessige forbigå i stillhet: Erykah Badu er utstyrt med en røst som er stikkende, behagelig, original. Hun skriver låter av en annen verden, og opererer tidvis med poesi langt utenom den gjengse pop-lyrikken. I tillegg veit hun å pakke inn sangene sine slik at de låter akkurat slik hun åpenbart vil ha dem til å låte - akkurat Erykah Badu, og ingen andre.


Hun har alt som tilhører den moderne r&b-katalogen under huden, og låter så moderne at du nesten tar det for gitt at dette er litt sånn "hiphop-inspirerte greier". Men det er det ikke!

I likhet med gjennombruddet, "Baduizm" fra 1997, er "Mama's Gun" fylt med soul, r&b og rock i den aller skjønneste forening. Kompet kan være stort; fullt bluesband inkludert blåserrekke, men likegjerne helt strippa; bass & piano & trommer - for eksempel.

Flesteparten av sangene går i et tempo der de fleste legendariske rockelåtene befinner seg best - sånn midt på treet; ikke ballade, ikke for fort. Da passer det ofte også så fint å legge inn en vibrafon; dette i en periode så sørgelig glemte instrumentet, det som fikk sin renessanse i acid jazz-bølgen (husker du den?!) rundt Us3.

Vi snakker om et stjernealbum, duetten med Stephen Marley er bare helt opp i skyene fenomenal!

Siden jeg i denne sammenheng åpenbart ikke har gjort jobben min (albumet kom definitivt ut i fjor!), jukser jeg litt og plasserer det sporenstreks temmelig høyt opp i min oppsummering av det herrens år 2000. (På internett er ikke "trykkfeil" hva det en gang var!)

Jeg skal ikke ha det på meg for ettertida at jeg ikke skjønte at Erykah Badu hadde prestert noen av de aller mest minneverdige øyeblikkene fra det året vi nettopp har forlatt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Erykah Badu - New Amerykah

(03.03.08) Den definitive dronning av neo-soul, Erykah Badu er endelig klar med et nytt album, etter 8 år med ”frustrerende stillhet”. EP’en hun ga ut i 2003, ”World Wide Underground” er for lengst glemt, fordi nå holder en helt ny generasjon på med soulsearching, men vil de få hjelp? Så absolutt, og enda litt til.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.